En svart dag for byggenæringen
Varslingen som i dag kom fra Konkurransetilsynet i asfaltsaken, viser hvor alvorlig myndighetene ser på brudd på Konkurranseloven. Aldri før er det gittt slike gigantiske bøter for norske entreprenørbedrifter som vi i dag er blitt presentert.
Veidekke slipper etter all sannsynlighet å betale boten på 270 millioner kroner på grunn av at de selv varslet om saken, mens NCC har fått en bot på 165 millioner som må betales om det ikke kommer frem nye opplysninger.
Mange har nok problemer med å forstå logikken til Konkurransetilsynet. Men i følge tilsynet er ordningen med lempning til dem som varsler fra, avgjørende for at relevante opplysninger kommer frem, og at saken løses. Derfor ber også Konkurransetilsynet om at det blir gitt amnesti for de medarbeidere som står bak slik saker.
Årsaken til at det er så vidt stor forskjell i størrelsen på bøtene, henger sammen med den samlede omsetningen konsernene har i Norge.
I Veidekke er man selvsagt fornøyd med at man slipper å betale boten, mens det er stor fortvilelse i NCC som mener at boten er alt for høy. Konkurransetilsynet hevder at en av årsakene til at boten er så høy, er at man i Trøndelag holdt det gående med ulovlig prissamarbeid i hele fire år.
Når det gjelder saken fra Møre og Romsdal, avviser NCC at det er noen sak, men det innrømmes at det har vært prissamarbeid i Trøndelag. For Veidekke gjelder saken i Møre og Romsdal enkeltstående tilfeller i Molde, Kristiansund og Frei fra 2006.
Det har skjedd mye med Konkurranseloven de siste årene. Det som var lovlig (og ganske vanlig) for noen år siden, er etter 2004 strengt forbudt.
Til tross for at bedriftene har drevet omfattende informasjons- og kursvirksomhet både om den nye Konkurranseloven og om etikk og moral, oppstår det situasjoner hvor enkeltpersoner går ut over sine fullmakter. Ja, i noen tilfeller avdekkes det også rene kriminelle handlinger.
En bedrift er avhengig av tillit både internt og eksternt. Man må også kunne stole på sine medarbeidere. Det har imidlertid vist seg vanskelig å gardere seg mot alle eventualiteter. Noen mennesker er så utspekulerte at de kan være vanskelig å avsløre. Blir kontrollrutinene for rigorøse kan all innovasjonskraft forsvinne. Arbeidsmiljøet kan også bli totalt ødelagt. Men for all del - alle som oppdager ulovligheter må straks gi beskjed.
Selvsagt er alle bedrifter ansvarlig for det de enkelte medarbeidere gjør, men vi forstår den fortvilelsen toppledere opplever når slike saker kommer til overflaten. Prisen for å lede en virksomhet er stor.
Nå skal de aktuelle bedriftene gi en tilbakemelding. Så kommer det endelige vedtaket i Konkurransetilsynet over jul.
Dette er en sak som har rammet hele norsk byggenæring og næringens omdømme. Det er viktig at alle kort legges på bordet. Det er også viktig å finne ut om noen har hatt personlig vinning eller om bedriftene har hatt vinning på prissamarbeidet. Det er også viktig å finne ut om kunder har tapt.
Noen har hevdet at enkeltpersoner kan gå langt for å redde arbeidsplasser. Om det har skjedd i denne saken gjenstår å se. Men uansett kan det ikke under noen omstendighet forsvares at man må begå ulovligheter for å redde jobben. Norsk byggenæringen kan ikke reddes ved kriminell virksomhet.
Det som har skjedd i asfaltsaken både nå og tidligere bør være en vekker for alle som driver forretningsvirksomhet.
Mange reagerer på de gigantiske bøtene som er varslet i denne saken. Hva bøtene til slutt vil ende på – og om det blir noen bøter å betale – får vi svar på i januar 2012.
