Se til Berlin

Det vi legger merke til er hvor langt tyskerne er kommet når det gjelder energiøkonomisering. Vi tenker da spesielt på grønne tak og med solcellepaneler både på vegger og på tak.

Berlin har ufattelig mye historie. Den har også hatt en mørk side – og det å vandre gjennom museene som forteller litt om denne tiden, er viktig for moderne mennesker og ikke minst for unge folk. Man må aldri glemme de grusomheter som foregikk under den siste krigen. Men Berlin er også et eksempel på hvordan et folk kan reise seg igjen.

Berlin var i mange år en delt by. For min del har jeg vært i Berlin en rekke ganger. Jeg var der også mens muren delte byen i to. Men nå ser vi hvordan sårene gror – og hvordan byen sakte, men sikkert blir en by (og ett folk) igjen.

Det som likevel man blir slått av i en by hvor man forventer at alt skal være organisert og skikkelig, er alle bruddene arbeidsmiljølovene. Bruk av verneutstyr er påfallende dårlig. Vi så noen falleferdige stillaser – og vi så også noen halsbrekkende scener hvor bygningsarbeidere balanserte på toppen på en stige. Dette var som et balansenummer i en sirkusforestilling. Midt i sentrum drev arbeidere med kompressorer og slaghammere. Det var et ufattelig bråk. Vi så ikke en eneste hjelm og ingen øreklokker. Her har nok tyskerne et stykke å gå til de er på norsk standard.

Dette er også en innfallsvinkel. Reis ut, se og lær, men sett dette i relasjon til vår måte å bygge på. Vi har mye å lære, men vi har også mye å være stolte over.