Byggherrene utfordrer entreprenørene

Alt peker i retning av at Norge ikke er ferdig bygd ut. Økende folketall, økt urbanisering, dramatisk endrede krav til energioptimalisering, høynet levealder osv. Alt peker i retning av at det står store og omfattende byutviklingsoppgaver foran oss.

- Vi står antagelig overfor noe i nærheten av et paradigmeskifte som følge av krav til energieffektivisering. Vi skal halvere energibruken i bygg innen 2040. Det aller meste av besparelsen må skje i eksisterende bygningsmasse. Vi må tenke helt nytt når det gjelder rehabilitering, riving og bevaring. Vi må etablere helt nye tilskudds og finansieringsordninger som er i en helt annen divisjon enn de vi kjenner i dag. Vi skal få en hel nasjon av byggeiere ut av godstolen og over i kjeldress elelr investeringsmodus. Ikke for å ruste opp badet, stæsje opp inngangspartiet eller fornye kantinen. Men bygget må få nye ventilasjonsanlegg, nye vinduer, nye tak og nye fasader. Vellykkethet vil i fremtiden ikke måles i antall karnapper spir og tårn, men i antall KWh forbrukt i boligen din og på arbeidsplassen din. Og da gjelder det for en gangs skyld ikke å være størst, men å bruke minst, sier Thor Olaf Askjer, adm. direktør i Foreningen næringseiendom.

Han peker på at ingen ting tyder på at sentral tomtegrunn vil blir rimeligere.

– Ingen ting tyder på at vi ikke trenger kapitalsterke aktører til å ta regien for tung byutvikling. Ingen ting tyder på at det store fellesskapet ikke vil ha detaljerte synspunkter på form og funksjonalitet.

Samtidig vet vi at det koster for mye å bygge i Norge. Produktiviteten på byggeplass er for dårlig. Alle planprosessene, konsekvensutredningene, HMS-arbeidet, kontrollrutinene og alle demokratiske prosesser er med på å høyne kostnadsnivået. Mange avviksmeldinger, kontrollerklæringer, tilleggsrekvisisjoner og sluttoppgjør ender ofte for domstolen. Ingen ting av dette fører til rimeligere bygg. Vi har heller ingen garanti for at kvaliteten blir spesielt bra.

Diskusjonene har gjennom mange 10-år gått om hvilke entrepriseform som er best.

- Mulig at svaret finnes her. Antagelig gjør det ikke det, mener han.

- Vi tror at løsningen ligger i økt kompetanse og økt profesjonalitet hos de ulike aktørene. Entreprenørene er antagelig de som har brukt mest energi på systematisk å høyne sin kompetanse og sin profesjonalitet. Det er bra. Men det hjelper likevel ikke hvis denne kompetansen ikke har en viss symmetri med den kompetansen og den forventningen oppdragsgiveren har. Vi snakker om økt behov for bestillerkompetanse. Hos noen er denne kompetanse stor – hos andre er den totalt fraværende, sier Askjer.

Både byggherrene og entreprenørene støtter seg til arkitekter og rådgivende ingeniører.

- Med all respekt for rådgiverstanden, er det ikke her innovatørene finnes. De er mest oppatt av å foreslå løsninger de selv har gode erfaringer med fra før. Ofte vil de ta på seg belte og bukseseler for å gardere seg mot fremtidige klager. Det blir ikke mye innovasjon av slikt. Men hvordan få rådgiverkompetansen, leverandørkompetansen og bestillerkompetansen til å bli symmetrisk om samme akse?

- Det er det vi har utfordret to vellykkede utbyggere, to dyktige entreprenører samt en ivrig miljøforkjemper til å drøfte med oss. Kanskje kan dette dyktige team angi en retning for hvordan vi kan møte morgendagens byggeoppdrag på en mer effektiv måte der vi sitter igjen med bydeler med vakre, funksjonelle og energivennlige bygg.

Mer om dette kan du få med deg på årets utgave av Citykonferansen.