Energimerkeordningen er moden for etterprøving

NVE gjorde sist uke opp halvårsstatus for Energimerkeordningen. Siden oppstart 1. juli 2010 er det 1700 yrkesbygg som har blitt energimerket.

Liv Kari Skudal Hansteen

Adm. dir. i Rådgivende Ingeniørers Forening – RIF

Andre gjestekommentatorer

Bård Hoksrud, Frp

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan, Skanska

Stein Tosterud, Unicon

Terje R. Venold, Veidekke

Petter Eiken, Skanska

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom

Sven, Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Tale Halsør, ZERO

Antallet er noe under det vassdrags- og energidirektør Agnar Aas hadde håpet, samtidig mener RIF at det er et stort nok antall til å iverksette den annonserte etterprøvingen. Den vil avdekke eventuelle avvik og reell verdi på de energimerkene som foreligger mens det ennå er tid for å justere ordningen. For det hjelper ikke med volum hvis man ikke kjenner til kvaliteten, så en slik etterprøving vil være nødvendig.

RIF har hele tiden vært for selve Energimerkeordningen. Vi ønsker alle tiltak som kan skape gode omgivelser og samtidig redusere energibruken velkommen. Samtidig er ingen tjent med å iverksette tiltak for tiltakets skyld.

Da Energimerkeordningen kom på plass i juli i fjor var det allerede på overtid. Etter å somlet bort tid fra direktivene ble vedtatt i EU, fikk myndighetene det travelt. Da skulle ordningen på plass med en gang og de lyttet ikke til RIF råd om også å få på plass en sertifiseringsordning for de som skulle utføre energimerkingen. En slik ordning ville fanget opp om kompetansekravet var oppfylt og sikret at energimerkingen ble utført etter lik praksis. For uten fokus på kompetanse undergraves troverdigheten til ordningen og den kan bli verdiløs.

Det er derfor feil når NVE i media fastslår at kritikken av ordningen har stilnet. RIF mener fortsatt sterkt at energimerkeordningen må omfatte en obligatorisk sertifisering og etterprøving. Blant annet bør det være et ufravikelig krav om at det foretas en befaring av bygget, samt at det er en kvalifisert vurdering/kontroll av resultatene man kommer frem til. I dag ser vi eksempler på at ulike aktører tolker vidt forskjellig hva som er tilstrekkelig i sin gjennomføring og vurdering av innsamlet data.

Energimerkeordningen er ikke mer attraktiv enn det renommeet den har i markedet. Lavt energiforbruk er bra både for omdømme og lommeboken til de som eier, leier ut og omsetter næringsbygg. Interessen for energimerket og tiltakslister er derfor helt klart til stede i markedet. En kvalitetssikring gjennom etterprøving vil gi økt tillit og status og sikre fremtidig tilstrømning. NVE har selv tidligere tatt til orde for etterprøving av merkede bygg og bøter for feilmerking. 1700 næringsbygg er et passe volum til at det er forsvarlig å starte kontrollen. Samtidig som det ikke er for sent med justeringer av ordningen og igjen vurdere RIFs krav om sertifisering av de som utfører energimerkingen.