Pål Egil Rønn
Konsernsjef AF Gruppen
Andre gjestekommentatorer
Bård Hoksrud, Frp
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan, Skanska
Stein Tosterud, Unicon
Terje R. Venold, Veidekke
Petter Eiken, Skanska
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Ketil Lyng, BNL
Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom
Sven, Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Elisabeth Enger, Jernbanedirektør
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Pål Egil Rønn, AF Gruppen
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Terje Nøstdal, Belief
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Tale Halsør, ZERO
Miljø- og klimautfordringene har bidratt til økt fokus på ren energi og rett energibruk. Et av virkemidlene for å få ned energibruken og legge om til mer fornybar energi er energimerking av bygninger. Energimerking av bygninger er et EU-initiativ, og har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen.
I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk, ca. 40 %. I Norge er det ifølge SSB 750.000 næringsbygg. Disse skal energisertifiseres gjennom det nye kravet til energimerking. Energimerkeordningen har gitt oss og andre aktører travle dager, men bidrar den til økt energieffektivisering for kundene?
De energieffektiviseringstiltakene som skaper mest gevinst i forhold til investering er tiltak knyttet til energioppfølgning, driftsoptimalisering, behovsstyring, varmegjenvinning og alternative energikilder. Alle disse tiltakene gir en stor energibesparelse for kundene, men kun varmegjenvinning og alternative energikilder påvirker energikarakteren. Det vil i praksis si at tre av fem av de viktigste energieffektiviseringstiltakene ikke påvirker karakteren på energimerket! Trenger vi da energimerket?
Det er ingen tvil om at energimerking har gitt økt oppmerksomhet rundt rett energibruk fra store deler av vår bransje. Samtidig er det viktig å ha i mente at et ensidig fokus på selve merkeordningen, ikke må overskygge målet om å redusere energibruken! Et energimerke viser kun byggets teoretiske energibruk ut fra en myndighetsbestemt beregningsmodell. Det energimerket ikke sier noe om er hvorvidt eier, eller leietakere sparer penger, eller hvorvidt belastningen på miljøet reduseres. Det avgjøres kun av det reelle energiforbruket. Å gjennomføre de tiltak som gir reell energibesparelse bør derfor være hovedmålet.
Derfor er det gledelig at Kommunal- og regionaldepartementet har tatt initiativ gjennom et forprosjekt å få kartlagt den faktiske energibruken i bygg, og få frem skille mellom beregnet og faktisk forbruk. Gjennom rett data, er målet å få bedre oversikt over hvilken effekt innsatsen kan gi i en videre satsning på energieffektivisering av bygg.
La oss utnytte det fokuset som energimerkeordningen gir til å identifisere tiltak som reduserer energibruken og driftskostnadene. Det vil det gi lønnsomhet både for bunnlinjer og for miljøet.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer