- Bruker ikke mer tid på sykehustilbudet

Investor Bjørn Rune Gjelsten mener svaret fra regjeringen er så tydelig at han ikke ønsker å bruke mer tid på tilbudet om å investere i et nytt sykehus i Molde.

– Nå har det kommet en avklaring på utspillet. Regjeringen gjør det klart at den ikke ønsker privat kapital og initiativ, siden man ikke vil øke gjeldsgraden i Helse Midt-Norge. Da er det ikke aktuelt for oss å bruke mer ressurser og tid på prosjektet, sier Gjelsten til NRK.

Han har sagt seg villig til å planlegge, bygge og finansiere et nytt sykehus i Molde, for så å leie det ut til Helse Midt-Norge. Det regionale helseforetaket har foreløpig ikke vurdert tilbudet, men statssekretær Robin Kåss (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet levnet det lite håp da han kommenterte saken torsdag kveld.

– Han var veldig tydelig, sier Gjelsten til NRK.

Sier nei
Det har kokt i Molde etter at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) slo fast at Helse Midt-Norge ikke har tilstrekkelig med investeringsmidler til å bygge et nytt sykehus i Molde før tidligst i 2018 – seks år etter den opprinnelige planen.

Men å leie et nytt sykehus av Gjelsten er ingen løsning, mener statssekretær Kåss, som viser til at Riksrevisjonen har pålagt Helse Midt-Norge å avvikle lignende avtaler på grunn av den økonomiske situasjonen.

– Ut fra den informasjonen vi har, blir dette bare en annen måte å låne penger på. Helse Midt-Norge har allerede 5,7 milliarder kroner i gjeld og må få økonomien i orden før de kan låne mer, sa Kåss til NTB torsdag.

Han la til at daværende helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) sa nei til en lignende avtale for Molde sykehus i 2004.

– Summene man må betale, blir de samme selv om en privat aktør eier det. Systemet er slik at helseforetak ikke skal kunne gå konkurs. Lån til utbygging må derfor komme fra staten, framholdt statssekretæren.

Positiv opposisjon
Høyre og Fremskrittspartiet er mer positive til investeringstilbudet fra Gjelsten. Men Frps helsepolitiske talsmann Per Arne Olsen gir Kåss delvis rett i at et privat initiativ ikke løser gjeldssituasjonen til Helse Midt-Norge.

– Det handler jo i begge tilfeller om at regjeringen følger sin egenpålagte regel om hvor mye de kan investere i sykehus. I bunn og grunn handler dette om politisk vilje, og vi er villige til å bruke mer penger på å få ned sykehuskøen i Norge, sier Olsen.

Han tror helseforetaket vil kunne betjene både mer lån fra staten og leieutgifter til Bjørn Rune Gjelsten.

– Helse Midt-Norge er et av få helseforetak i Norge som går med overskudd, så jeg er ikke redd for det. For oss er det ikke så viktig hvem som eier sykehuset, så lenge det fins krefter til å bygge, sier han.

Også Høyres Jan Tore Sanner er positiv til initiativet fra Gjelsten.

– Regjeringen har vært veldig skeptisk til samarbeid med private. Det kunne jo være et lite nyttårsønske at regjeringen la bort dogmatismen og var litt mer pragmatiske. Det er jo bred enighet om behovet for et nytt sykehus i regionen, sier han til NRK.

Leter etter penger
Staten stiller med lånemidler for inntil 50 prosent av investeringene ved nye sykehusutbygginger, noe regjeringen alt har lovet å gjøre i Nordmøre og Romsdal. Utover dette må helseregionene selv sørge for finansiering.

Like før jul ba styret i Helse Nordmøre og Romsdal det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge snu alle steiner for å sikre at den planlagte byggestarten blir utsatt minst mulig.

Konkret ble Helse Midt-Norge bedt om å gjøre omprioriteringer i langtidsbudsjettet, for eksempel ved å bruke mindre enn budsjettert på datasystemer og teknisk utstyr.

– Jeg vil anbefale overfor styret å gå igjennom langtidsbudsjettet på nytt for å se om det er mulig å gjøre omprioriteringer. Men det er snakk om omfattende summer, og jeg vil ikke love noe på forhånd. Vi kan ikke komme i en situasjon som gjør at dette går ut over pasientene i Midt-Norge, sa styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt-Norge til NTB lille julaften.

Det er anslått at et nytt sykehus i Molde vil koste om lag 3 milliarder kroner. 1,5 milliarder skal altså tas direkte over Helse Midt-Norges budsjett. Helseregionen har ikke avsetninger eller fondsmidler i langtidsbudsjettet, og omprioriteringer er dermed eneste mulighet.