Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om pensjonsreformen
*1. januar 2011 blir pensjonsreformen satt i verk. Dette er den største trygdeendringen siden folketrygden ble innført i 1967.
*Bakgrunnen for reformen er at vi lever lengre og at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Reformen skal oppfordre oss til å stå lengre i jobb fordi det lønner seg.
* En viktig nyhet er at en kan ta ut pensjon og fortsette i jobben. Dermed kan inntekten bli svært høy mellom 62 og 67 år.
*Alle over 62 år som har hatt en inntekt som gir dem en pensjon høyere enn minstepensjonen, kan pensjonere seg.
*Pensjonen reduseres kraftig når den tas ut tidlig. En person med en inntekt på rundt 414.000 kroner som pensjonerer seg 62 år gammel, vil få rundt 166.000 kroner årlig. Venter han til fylte 67 år øker den årlige pensjonen med 47.000 kroner til 213.000 kroner. Ved å vente til han fyller 70 år blir pensjonen 255.000 kroner per år.
*Pensjonsreformen innebærer en rekke endringer i regler om opptjening og innfører det nye begrepet levealdersjustering.
*Levealdersjustering innebærer at hvis levealderen i det årskullet en tilhører øker, så blir pensjonene lavere. Eller sagt på en annen måte: En må jobbe lengre for å oppnå den samme pensjonen.
*Det meste av pensjonsreformen innføres fra nyttår. Men en rekke endringer gjenstår og vil komme etter hvert. Det gjelder blant annet regler for uttak av tjenestepensjon og samordning uføretrygd/pensjon.
– Vi åpner for en helt ny tenkemåte. Vi ser at folk ønsker større fleksibilitet, og legger til rette for det. I stedet for å jobbe 100 prosent til en bestemt alder, blir det naturlig å trappe gradvis ned på jobben og heller fylle på med delpensjon, sier statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet.
Han minner samtidig om at den årlige pensjonen blir mindre desto tidligere en begynner å ta den ut. Omvendt øker pensjonen betydelig hvis en venter noen år med å ta ut pensjon helt eller delvis.
– Pensjonsreformen gir gode muligheter for å trappe ned på jobben. Men vi håper flest mulig vil velge å stå lengre i arbeid, sier Støstad.
Største siden folketrygden
– Jeg bruker sjelden så store ord, men i dette tilfellet synes jeg det er berettiget. Den pensjonsreformen som settes i verk 1. januar 2011 er en stor begivenhet i utviklingen av den norske velferdsstaten. Nå har vi laget et pensjonssystem for de kommende 50 til 100 år. Det er den største reformen av folketrygden siden den ble innført i 1967, sier Støstad, som har fulgt pensjonsreformen gjennom to regjeringsperioder.
Arbeidet med reformen har pågått i ti år. Pensjonskommisjonen under ledelse av nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) ble satt ned i 2001 og leverte sine forslag i 2004. Deretter fulgte behandling i regjeringen og Stortinget. Endringene som nå trår i kraft, følger i stor grad forslagene fra kommisjonen.
Får mer penger
Bakgrunnen for at Pensjonskommisjonen ble satt ned, var blant annet at folk lever stadig lengre her i landet. Det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Derfor legger det nye systemet opp til at det skal bli attraktivt å jobbe lengre. Samtidig er det laget et opplegg med såkalt levealdersjustering. Når levealderen i befolkningen øker, justeres pensjonene ned for dette. Men framtidens pensjonister skal ikke få det dårligere, sier Støstad.
– Vi regner med at kjøpekraften til vanlige pensjonister kommer til å øke år for år framover til tross for innstrammende elementer som levealdersjustering. Alderspensjonen vil reduseres merkbart som andel av lønn hvis en ser lang tid fram og hvis en velger å gå av på samme tidspunkt selv om levealderen øker. Men vi regner med at kjøpekraften vil øke i årene framover fordi det blir en større samfunnskake å fordele, sier Støstad.
Han minner samtidig om at hvis den enkelte fortsetter i jobb lengre, så vil også pensjonen som andel av lønn ligge på dagens nivå eller høyere.
Du bestemmer selv
Pensjonsreformen åpner for en rekke alternativer som den enkelte selv må ta stilling til før 62-års dagen.
– Tidligere har de som ikke var omfattet av AFP-ordningene måttet vente til de var 67 år før de kunne få pensjon. Reformen åpner for at flere hundre tusen personer som ikke får AFP likevel kan ta ut fleksibel pensjon. Forutsetningen er at de har opparbeidet rettigheter til en pensjon som er over minstepensjonen, sier Støstad.
– Vi kan på en måte si at tidligere var det myndighetene som bestemte når du skulle gå av med pensjon. Heretter blir det i stor grad deg selv som bestemmer. Det krever at en tenker seg godt om og setter seg inn i mulighetene. På Nav sin nettside «Din pensjon» kan en finne ut hva en får i årlig pensjon avhengig av når og hvor mye pensjon man tar ut. Men en må selv vurdere hvor mye og hvor lenge en kan fortsette i jobben. Det vil ta tid før arbeidstaker og arbeidsgiver venner seg til det nye systemet. Vi vil følge med og se hvordan folk i praksis bruker den nye fleksibiliteten, sier statssekretær Jan-Erik Støstad.