Empire State Building

Faktisk ble byggetegningene produsert på bare to uker, med tegningene fra Reynolds Building og Carew Tower som mal. Bygget ble planlagt fra toppen og ned. Totalentreprenør for bygget var The Starrett Brothers and Eken med John W. Bowser som prosjektleder. Det var en intens konkurranse i New York for å få tittelsen verdens høyeste bygg. To andre prosjekter kjempet også for å få tittelen, 40th Wall Street og Chrysler-bygningen, som begge var under bygging når Empire State ble oppstartet. Når Empire State-bygget stod ferdig etter bare 410 dagers bygging ble seieren halt i land. Legenden sier at General Motorssjefen John Raskob ville slå sin erkerival Walter Chrysler som hadde begynt oppføringen av Chryslerbygningen. Bestillingen fra Raskob lød på å bygge et bygg som ikke bare var høyere enn Chryslerbygget, men som også stod ferdig før.

Byggingen av Empire State Building er uten sidestykke innen arkitekt- og ingeniørkunst, spesielt for den tiden det var bygget i, og har fortsatt en unik plass i historien for entreprenørselskap og prosjektledelse. Entreprenørselskapet Starrett Brothers and Eken, som var kjent for å være nummer en på skyskraperbygging la inn et offensivt bud for å vinne jobben. Ikke bare lovte de å få prosjektet fullført etter den stramme tidsplanen, men de skulle også gå til anskaffelse av spesialdesignet utstyr for å gjennomføre prosjektet. Og dermed fikk de jobben. Entreprenøren satte straks i gang med mer enn 60 innkjøpere for å spesifisere, forhandle og inngå kontrakter på alle typer leveranser av varer og underentrepriser som var nødvendig for prosjektet. Mest mulig måtte prefabrikkeres så nært monteringstidspunktet som mulig og for å unngå mest mulig produksjon på byggeplassen. Selskapene de engasjerte måtte være seriøse, levere kvalitetsarbeid og være villige til å gjennomføre prosjektet etter den krevende fremdriftsplanen.

Nøyaktigheten på den utarbeidede tidsplanen var nede på minuttet, og med overlappninger mellom fag. Byggingen ble startet før planleggingen var ferdig, det vil si parallell planlegging og bygging. Gravearbeidene startet i januar 1930 med to skift med 300 mann som arbeidet dag og natt med å grave seg gjennom den harde steingrunnen og å lage fundamentet. Mindre enn to måneder etter oppstart startet reisingen av stålskjelettet som gikk opp med en hastighet på 4,5 etasjer pr. uke. Dette var mulig på grunn av effektiv logistikk, organisering av jobben og dyktige arbeidere.

Prosjektet ble en modell innen effektivisering av byggeprosjekter. Entreprenøren gjennomførte en rekke tiltak som sparte tid, penger og arbeidstimer. Stålet ble produsert og valset i Pittsburg og transportert direkte til byggeplassen med tog. Kun 80 timer etter at det kom ut av valseverket ble det montert. Alt stål var nummerert og i tillegg merket med hvilken kran det skulle heises fra. Det ble bygget jernbane til byggeplassen, fordi hver jernbanevogn tok 8 ganger mer last enn en lastebil. Kranene klarte ikke å løfte mer enn 30 etasjer, for å nå høyere måtte flere vinsjer inne i bygget ta det videre. Mens utsiden av bygget ble reist startet rørleggere og elektrikere innvendige installasjoner. Dette var satt opp i bølger med nøye angitt tidspunkt for når hvert skulle starte opp. Bygget ble oppført som på et samlebånd. Prosjektet ble ferdigstilt før avtalt dato og under budsjett. I stedet for 18 måneders byggetid som avtalt ble byggetiden under 15 måneder. På grunn av reduserte kostnader under den store depresjonen ble totalkostnaden kun 24,7 millioner US dollar.

Spørsmålet er om vi med alle moderne hjelpemidler kunne ha fått til dette i dag.Vi har nå avanserte dataprogrammer, Trimmet prosjektering og bygging, BIM er på full fart inn, og logistikken planlegges nøye. Men det ser ut til at de gamle mestere kunne alt dette minst like godt som vi kan i dag. Og det er et tankekors.