Innbyggerne i små kommuner mest fornøyd

Biblioteket og kirken er de offentlige tjenestene som brukerne er mest fornøyd med. Innbyggerne i små kommuner er mer fornøyd med helse- og omsorgstjenestene enn folk i større kommuner.

Fakta om undersøkelse av offentlige tjenester

* De fleste innbyggerne her i landet er fornøyde med offentlige tjenester.

* Kirken og bibliotekene gjør det best i en omfattende undersøkelse som ble presentert onsdag.

* Nav, Skatteetaten og de kommunale plan- og bygningskontorene kommer dårligst ut i undersøkelsen.

* 23 offentlige tjenester er undersøkt innenfor områdene skole, kirke og utdanning, helsevesen, omsorg og offentlig myndighetsutøvelse.

* Undersøkelsen er gjennomført av Synovate på oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

* Innbyggerundersøkelsen skal gjentas hvert annet år. (©NTB)

I en omfattende undersøkelse er flere tusen personer spurt om tilfredshet med 23 offentlige tjenester. Resultatene viser at bibliotek, kirke og fastlege kommer svært godt ut mens tjenester som Nav, Skatteetaten og plan- og bygningskontorene i kommunene kommer dårligst ut

Dårligst
De offentlige tjenestene er rangert på en skala ut fra hvor fornøyde brukerne er. Helsestell, skole, barnehage og omsorg kommer ganske bra ut mens Nav, Skatteetaten og plan- og bygningsmyndighetene skiller seg negativt ut. Innbyggerne er ikke særlig fornøyde verken med kompetansen hos de ansatte eller saksbehandlingstiden her. De ansatte behandler heller ikke brukerne med tilstrekkelig respekt eller imøtekommenhet, ifølge undersøkelsen.

Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) presenterte undersøkelsen onsdag, og hun sier at de vil ta de negative tilbakemeldingene på alvor.

– Samtidig må vi huske på at offentlige myndigheter ofte må si «nei», og da vil tilfredsheten hos brukerne også synke, sier fornyingsministeren.

Små kommuner
Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) synes at de tjenestene som kommunene har ansvaret for kommer bra ut av undersøkelsen.

– De fleste er fornøyde med barnehage- og omsorgstilbudet. Det kan kommunene være stolte av, sier statsråden. Hun har merket seg forskjeller mellom store og små kommuner i undersøkelsen:

– På de fleste områder, og spesielt innenfor helse og omsorg, er innbyggerne mest fornøyd i de små kommunene. Jeg tror nærheten og kjennskapet til lokale forhold kan gi mer effektive og mer tilpassede tjenester til den enkelte innbygger. Resultatene går i en litt annen retning enn mye av diskusjonen de siste månedene, der det for det meste har kommet fram kritikk mot mindre kommuner, sier Navarsete.

Vil effektivisere
Kommunalministeren har også merket seg at plan- og bygningsmyndighetene ligger på bunnen når det gjelder kundetilfredshet. Det er ikke bra nok.

– Det kan nok være slik at de som har fått nei på søknaden sin er de mest misfornøyde. Men jeg tror misnøyen i stor grad handler om saksbehandlingstiden. I den nye plan- og bygningsloven har effektivisering og forenkling vært et mål. Dette er også forhold vi vil komme tilbake til i en stortingsmelding om bygningspolitikk, sier Navarsete.

Hun slår fast at det er et forbedringspotensial for noen tjenester, og håper en tilsvarende undersøkelse om to år skal vise framgang i kundetilfredsheten.

Ventetid
Undersøkelsen viser at de fleste innbyggerne er ganske fornøyde med offentlige tjenester. Tilfredsheten er minst når det spørres om saksbehandlingstid, tilgjengelighet og ventetid. Det er lite tilfredshet med åpningstiden på offentlige kontorer, og innbyggerne ønsker seg bedre internettløsninger for å lette kontakten.

De fleste er fornøyde med behandlingen de får når de oppsøker offentlige tjenester. Det er likevel bare for noen få av de 23 tjenestene at brukerne svarer «svært fornøyd».

Publikum er svært fornøyd med fastlegeordningen mens legevakten gjør det en del dårligere. Her er det misnøye med ventetiden. I sykehussektoren er det misnøye med lang ventetid for behandling. De fleste er fornøyd eller svært fornøyd med legenes og det medisinske personalets kompetanse og måten de blir mottatt på når de oppsøker helsevesenet.