– Dette er vi stolte av, men uten det tette og tillitsfulle samspillet mellom entreprenører, rådgivere og byggherre hadde vi aldri fått det til. For energisparende tiltak preger alt og alle i denne planleggingsprosessen, sier Helsebyggs Anders Fuglaas som er prosjektleder for VVS i Kunnskapssenteret.

Norge har ennå ikke innført sertifisering for passivhus, men i Tyskland, som var først ute med dette, kreves det at slike hus har et energibehov som er rundt 25 prosent lavere enn i tradisjonelle boliger, skriver Helsebygg Midt-Norge på sine nettsider.

Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.

– Det er krevende nok å gjøre vanlige bolighus og kontorbygninger til passivhus. I et sykehusbygg som Kunnskapssenteret (18 000 kvm) møter vi ekstra utfordringer fordi slike bygg stiller helt spesielle krav til ventilasjon og oppvarming. Samtidig er det mange aktiviteter og prosesser som krever kjøling forteller Fuglaas.

Kunnskapssenteret har både "rene" sykehusareal og areal for universitet og høgskole. Etter Teknisk forskift (2007) skal et bygg med denne arealfordelingen holde seg under et årlig netto energibehov per kvadratmeter på 238 kWh. Helsebygg ville imidlertid ned på 200, og etter de siste beregningene blir det ikke behov for mer enn 127 kWh i det nye senteret, altså mer enn 100 under kravet fra myndighetene.

– Så vidt jeg vet finnes det ikke maken til energigjerrig sykehusbygg, i alle fall ikke her i landet. Derfor har vi søkt Enova om støtte etter reglene som gjelder for passivhus. Det har vi gjort fordi dette et foregangsprosjekt som vil gi robuste, besparende og brukervennlige energiløsninger, poengterer Fuglaas