Veståsen skole i Gjerdrum i Akershus hadde en årlig strømregning på en halv million kroner. Når alle sparetiltak er iverksatt, vil regningen være redusert med 150 000 kroner.

– Det er ikke først og fremst kostbare investeringer som gjør at skoler og andre offentlige bygg kan spare strøm. Bedre utnyttelse av ventilasjonsanleggene er det vi kan spare mest på, sier prosjektleder Trond Schjerven i ingeniørselskapet ÅF.

Ventilasjonsanlegg drar varm luft ut av bygget. Frisk luft tas inn og må varmes opp. Mange anlegg er feil innstilt, men når vaktmesterne får mulighet til å overvåke og justere anleggene riktig, kan besparelsene bli store.

Rask besparelse

Prosjektleder for eiendom i Gjerdrum kommune, Henry Dahl Johansen, sier det er funnet mange mangler ved fyrings- og ventilasjonsanleggene i kommunens bygg.

– Anleggene har fått leve sine egne liv uten at det er gjort nødvendige justeringer i varmesentralene i fyringssesongen. Den tiden skal være forbi nå.

ÅF har iverksatt enøktiltak i åtte kommunale bygg i Gjerdrum kommune det siste året, med økonomisk støtte fra Enova.

– Vi startet med å optimalisere driften i de tekniske anleggene i kommunens bygg. Anleggene ble tilpasset til driftstidene og vaktmesterne fikk ny opplæring i anlegg og energibruk. Det ble også avdekket feil ved flere anlegg, sier Trond Schjerven i ÅF.

Resultatene kom raskt. Energiforbruket ble kuttet med 15-20 prosent i kommunens bygg , og rundt 30 prosent ved Veståsen skole.

– Veståsen skole har utelukkende elektrisk oppvarming. Vi har installert automatisk tidsstyring av varme og lys. Ventilasjonsanlegg er justert, sier Henry Dahl Johansen.

Utvider bruken

Om sommeren stenges all varme og varmluft i ventilasjonsanlegget automatisk. I kommunens bygg ble strømforbruket i juli 2009 redusert med 43 prosent sammenlignet med året før.

– Her kan vi trekke paralleller til mange kommunale bygg over hele landet. Bedre styring og kontroll av varme, ventilasjon og belysning er nøkkelen til rask sparing av strømutgifter, sier Trond Schjerven i ÅF.

Mange av landets skoler er bygget i perioden 1950-1990, da det ble tatt lite hensyn til energiforbruk.

– Får kommunale vaktmestere og driftsledere bedre opplæring i egne anlegg, er mye gjort. De må forstå hvordan anleggene virker og ønske å spare energi. Da er vi på god vei, sier Trond Schjerven i ÅF.