Øyvind Halleraker
Stortingsrepresentant for Høyre.
Sitter i Transport og kommmunikasjonskomitéen.
Andre gjestekommentatorer
Ole Wiig, NSW
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Kyrre Olaf Johansen, Entra
Elisabeth Enger, Jernbanedirektør
Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg
Johan Arnt Vatnan
Morten Christensen, Teknobygg
Bård Hoksrud, FrP
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Frode Nilsen, LNS
Ketil Lyng, BNL
Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret
Terje R. Venold, Veidekke
Petter Eiken, Skanska
Jon Sandnes, EBA
Pål Egil Rønn, AF Gruppen
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Martin Mæland, OBOS
Terje Nøstdal, Belief
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Trygve Slagsvold Vedum
En forutsetning for å få til dette er at man benytter de organiserings- og finansieringsløsningene som gir mest mulig igjen for pengene, og dessuten gir raskest mulig realisering av prosjektene.
Vanskeligere økonomiske tider
Strammere økonomiske rammer fremover vil stille strengere krav til politisk prioritering og til å finne nye løsninger. Å nærme seg handlingsregelen og samtidig sikre nødvendig nysatsing vil bli en krevende øvelse. For å få dette til er vi nødt til å bruke det handlingsrommet vi har. Høyre mener andre finansierings- og organisasjonsmodeller, som for eksempel prosjektfinansiering og offentlig-privat samarbeid OPS, er helt nødvendige.
OPS og prosjektfinansiering er løsninger som gir mer nyskaping, økt kvalitet, større fokus på livsløpskostnadene og dermed en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Ikke minst betyr OPS organisering raskere igangsettelse og ferdigstillelse.
OPS er en vanlig brukt metode i resten av Europa, hvor man på tvers av politiske skillelinjer bruker dette som et effektivt virkemiddel. Da er det veldig synd at den sittende Regjeringen holder på sine politiske kjepphester med privat allergi, i stedet for å bruke de metodene som er best i det enkelte tilfelle.
Hva er OPS?
OPS kan innebære ulike finansieringsmodeller. Innen samferdselsområdet har private finansiert prosjektet i utbyggingsfasen, og mottatt avtalefestet godtgjørelse over 25 år. På denne måten blir OPS-prosjektet i realiteten likevel fullfinansiert av den offentlige oppdragsgiveren.
Uavhengig av dette har også bompengebidrag fra et selvstendig bompengeselskap bidratt til den statlige finansieringen. Etter norsk OPS-modell er dette altså et eget selskap uavhengig av OPS-selskapet. I andre land er det mer vanlig at disse funksjonene ivaretas av samme selskap. Ofte som konsesjonærer eller såkalte BOT selskap. (build - operate - transfere).
I Norge har vi også god erfaring med prosjektfinansiering ved å opprette et dedikert statlig selskap for det enkelte prosjekt/oppgave som skal løses. Som for eksempel ved Gardemoen-utbyggingen. De ulike modellene bør tilpasses etter hva som er den beste løsningen for det enkelte prosjekt.
Risiko
Risikofordeling er et viktig element for bruk av OPS-løsninger. OPS betyr avklart fordeling av risiko og ansvar mellom oppdragsgiver og leverandør. Dette sikrer det offentlige en mye større grad av kontroll og risikoavdekking, og ved at ansvaret ved eventuelle overskridelser overføres til OPS-selskapet.
OPS-eksempler på veg
I følge en rapport fra KPMG om OPS har England hatt gjennomsnittlige besparelser på 12-18 % på veibygging med OPS-løsninger. I Finland har man spart 10-15 % ved bygging av motorvei med OPS.
I Norge har vi hatt 3 OPS-prosjekter på vei. Alle prosjektene har blitt ferdigstilt på rundt halve tiden av tradisjonell utbygging, og alle regnes som meget vellykkede prosjekter til nytte for trafikanter og bedrifter. TØI/Dovres har vurdert prosjektene slik:
1. Rasjonell prosjektgjennomføring
2. Kortere byggetid
3. Innovasjon
4. Mer hensiktsmessig risikofordeling
5. Fornøyde lokalpolitikere og lokalsamfunn
6. Rask anskaffelsesprosess.
Nytt forslag
Høyre vil ha raskere realisering av viktige samferdselsprosjekt og mest mulig igjen for investeringene på samferdselssektoren. Langsiktige og forutsigbare finansieringsordninger for nye investeringsprosjekter må benyttes. Høyre har derfor fremmet forslag om at Regjeringen skal utarbeide en helhetlig plan for å ta i bruk prosjektorganiseringsmodeller som OPS i Norge, og at det igangsettes 3 5 OPS-prosjekter på vei og minst 1 innenfor jernbanesektoren frem mot 2020.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer