Tunga rett i munnen

Gjennom de siste måneder har jeg møtt en rekke av våre politiske ledere, og som en av representantene for næringen også møtt flere av regjeringens medlemmer. BNL og EBA har i samarbeid med oss aktører gjort en fremragende jobb med både å presentere våre utfordringer, men kanskje viktigst også vært meget konstruktive i å presentere vår næring som en viktig bidragsyter i arbeidet med å møte de mange utfordringer. Vi representerer landets nest største næring, vi er landets største distriktsnæring og vi sysselsetter mange.

For første gang på det jeg kan huske har myndighetene svart på dette og vendt seg mot vår næring og invitert til bredt samarbeid. De ser at byggenæringen har kapasitet og kompetanse til å løse mange av de uløste oppgaver vi som nasjon har kommet på etterskudd med, og i motsetning til forrige krise har de denne gangen økonomiske og finansielle ressurser til å investere. Vi har med andre ord en unik mulighet til å skape en klassisk win - win situasjon

I lys av dette er det faktisk viktig å ta innover oss at, ja, dette gir oss noen muligheter, men samtidig også plikter. For myndighetenes invitasjon til samarbeid er ikke bare en måte å løse deres problemer på, men samtidig også en enorm tillitserklæring. Og den krever mer enn noen gang at vi er profesjonelle, forutsigbare og langsiktige i våre handlinger. Jeg opplever at næringen gjennomgående var tilfredse med innholdet i det meste av de krisepakker som ble fremlagt. De har vært konkrete, de har hatt et reelt omfang og innhold, og de bør gi muligheter for mange. Og vi har gjennomgående god kapasitet til de fleste av de oppgaver som skal løses.

La de profesjonelle holdninger styre
Vi har de siste ti årene jobbet konstruktivt og målrettet for å bedre næringens omdømme, med klare mål om å gjøre det lettere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs. Og jeg tror jeg har mine ord i behold når jeg sier at vi gjennom dette arbeidet har greid å skape oss en posisjon overfor myndighetene som er svært mye bedre enn det vi har hatt tidligere. Vi har arbeidet profesjonelt med vår etikk, vi har styrket vårt faglige fokus, vi har ryddet opp på våre byggeplasser, vi har gjort kvantesprang innen arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, og vi er blitt kundeorientert. Samtidig har vi greid å ta i mot kanskje så mange som 100.000 utenlandske arbeidstagere, som til tross for enkelte negative medieoppslag, har gått bra - omfanget tatt i betraktning. Alt dette har styrket den enkelte virksomhets resultater, har inspirert til å bli enda bedre, og motivert til økt samarbeid og gitt tillit til næringen. Dette gode arbeidet må videreføres og legges i bunnen av den innsats som nå påkalles.

Når krybben er tom, så ..........!
Vi vet av tidligere erfaring at krisetider kan føre til desperate handlinger hos mange. Frykten for oppsigelser, svekkede resultater og i ytterste konsekvens kanskje konkurs vil naturlig nok gi mange uforutsette utslag. Det er imidlertid nå vi må vise at vi består prøven. Hvis vi benytter oss av den tillit vi er gitt, og har som felles ambisjon om at vi skal komme styrket ut av disse vanskelige tidene, vil vi evne å fortsette det gode arbeid. Det betyr fortsatt fokus på kvalitet i alle ledd, ingen short cuts, ingen enkle løsninger med tilpassning av lover og regler, og intern ryddighet i næringen. Vi som er i de største bedriftene har et spesielt ansvar for å gå foran her. For i vanskelige tider blir det med oss som med en kjetting. Vi tåler ikke svake lenker.

Langsiktighet
Den viktigste parameter i det korte perspektivet vil være vår evne til å tenke langsiktig. Langsiktig i forhold til kunden, egne medarbeidere, vår faglige utvikling og våre felles utfordringer med etterveksten. For krisen vil ta slutt, og det er vi som bestemmer hva slags næring vi da skal sitte igjen med.