Tomtefesteloven endret

Festeren skal nå kunne kreve innløsning til 25 ganger regulert festeavgift. Ved tidsavgrensede kontrakter skal bortfesteren kunne kreve at innløsningssummen settes til 40 prosent av tomtefesteverdien med fradrag for verdiøkning som festeren har tilført tomta.

Denne gangen kom endringen etter at en dom i Høyesterett (Sørheimsaken) slo fast at deler av den forrige ordningen var i strid med Grunnlovens bestemmelse om retten til full erstatning ved ekspropriasjon.

Dermed er en meget komplisert juridisk sak avsluttet etter at den er blitt behandlet i Stortinget flere ganger.

Det er uenighet både innad i regjeringspartiene og mellom regjeringspartiene og opposisjonen. I regjeringen har Senterpartiet kjempet grunneiernes sak, mens Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti helst hadde sett at man hadde kommet tomtefesterne mer i møte.

Ap og SV hadde helst sett at 25-gangerregelen hadde blitt gjort gjeldende også ved tidsavgrensede kontrakter.

I debatten tirsdag beklaget talere fra de to partiene seg over at det ikke er politisk flertall i Stortinget for å gå lenger i å ivareta tomtefesternes interesser.

Justisminister Knut Storberget (Ap) imøtegikk påstander fra Tomtefesterforbundet om at man i realiteten innfører innløsning etter markedspris. Han understreket av 40-prosentregelen gjør en slik påstand urimelig.

- Det er ikke mulig å finne en perfekt løsning, noen vil alltid være uenig i den ene eller andre retningen. Løsningen vi har kommet fram til nå, er det nærmeste vi kan komme en rettferdig løsning så lenge tomtefesteloven består, sa Høyres André Oktay Dahl.

Fremskrittspartiets hovedprinsipper i spørsmålet er ivaretakelse av den private eiendomsretten og avtalefriheten. Partiet foreslo å beholde dagens bestemmelse om at innløsningssummen skal være 30 ganger årlig festeavgift, men fjerne bestemmelsen om 40-prosentregelen ved tidsavgrensede kontrakter.