Gårdeiere gir blaffen i boplikt

Hver femte gårdeier med pålagt boplikt bor ikke på eiendommen, viser en rapport fra Bygdeforskning.

Forskerne ville finne ut om folk av ren lyst eller av lovpålagt plikt bor på norske gårdsbruk. Det er første gang en slik undersøkelse har blitt gjennomført i Norge.
- Da vi spurte gårdeiere med boplikt om hvor de bor, oppga så mange som 17,6 prosent at de ikke bor på eiendommen. Det synes jeg er et høyt tall, sier forskningsleder Oddveig Storstad til Nationen.

Hun tror prosentandelen egentlig er enda større fordi ikke alle svarer ærlig på et slikt spørsmål.
Bygdeforskning konkluderer blant annet med at om lovreguleringen forsvinner, vil det ikke ha blitt noen stor revolusjon i norsk landbruk.

- Uten boplikt ville nok den faste bosetningen blitt svekket over tid, men prosessen hadde blitt kraftig bremset opp av tradisjonsfølelser og normer rundt det å ta vare på en slektsgård, sier Storstad.

Hun sier det tydeligste resultatet i undersøkelsen er at folk som har vokst opp på en gård, føler seg veldig tilknyttet eiendommen.

Det var i 1974 at bo- og driveplikt ble en del av norsk lovverk. Boplikten skulle sikre at det bodde selveiende og aktive bønder på gårdene. Men i praksis har målet etter hvert blitt å få folk til å bo på gårdsbruk i det hele tatt.

Regjeringen la i vår fram forslag til ny odels- og konsesjonslov som blant annet vil føre til innstramminger av boplikten. Næringskomiteen på Stortinget skal torsdag legge fram en innstilling om saken til Odelstinget.