Les Byggeindustrien digitaltDet bekrefter rektor Torbjørn Digernes ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet overfor NTB.
- Vi ga det rådet å støtte bredt, fra grunnutdanning og helt til forskerutdanning samt kvalitetsforskning på industrielt viktige felt, forteller Digernes.
NTNU-rektoren poengterer at han ikke har innsikt i enkeltheter og detaljer om hvordan Røkke har ønsket å konstruere stiftelsen og at han derfor ikke kan kommentere denne siden av saken.
- Men generelt ønsker jeg naturligvis at også private skal støtte utviklingen av Kunnskaps-Norge, sier Digernes.
Omfattende samarbeid
NTNU-rektoren bekrefter at universitetet han leder, har omfattende forsknings- og utviklingssamarbeid med Aker-systemet, medregnet noen av de fem selskapene som nylig ble solgt fra Aker til datterselskapet Akers Solutions.
- Vi har forskningsavtaler med Aker-systemet. De er en partner på lik linje med mange andre, og en partner vi har hatt langvarig forhold til, sier han.
Digernes liker ikke at analytikere har omtalt disse selskapene som søppelselskaper. Ett av disse selskapene er Aker Clean Carbon.
- Lettvint karakteristikk
- Søppelselskap er i beste fall en lettvint karakteristikk av Aker Clean Carbon, som satser 300 millioner kroner for å løse et globalt klimaproblem, sier Digernes.
Han poengterer at han snakker om selskapets formål.
- Selskapets finansielle status og verdiansettelsen av det har jeg ikke satt meg inn i. Men selskapets formål og det at vi har et norsk selskap som er villig til å satse på dette nivået på å industrialisere kunnskap fra ett av våre største forskningsområder, skulle vise urimeligheten i en slik karakteristikk, sier han.
Digernes regner med at NTNU også kan ha forsknings- og utviklingssamarbeid med andre av selskapene, men har ikke detaljoversikt på stående fot. NTNU har 250 millioner i forskningsportefølje fra næringslivet, og 1,1 milliard kroner totalt i ekstern finansiert virksomhet, forteller han.
Forventninger
Digernes sier han har klare forventninger til regjeringens forskningsmelding, som legges fram fredag:
- Vi forventer at meldingen opprettholder høyt ambisjonsnivå for utvikling av norsk forskning som verktøy for nasjonens framtidige verdiskaping. Målet om tre prosent av BNP skal brukes på forskning er ikke et realistisk operativt mål i planperioden på fire til seks år som normalt er tidshorisonten for slike meldinger. Likevel bør visjonen om 3 prosent fortsatt beholdes fordi den forteller hva vi ønsker å oppnå som kunnskapsnasjon, sier Digernes.
3-prosent målet er gjerne fordelt med 1 prosent offentlig finansiert og 2 prosent privat finansiert forskning.
- Det er nå fullt mulig for det offentlige å sette relativt kort tidshorisont for å nå målet om 1 prosent offentlig finansiering. Dersom det offentlige hever innsatsen til 1 prosent av BNP i løpet av tre-fire år, vil det få substansiell betydning for forskningsvirksomheten, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes.