Les Byggeindustrien digitalt
Det sier professor Per Olaf Fjeld ved Arkitekthøgskolen i Oslo til NTB.
Han er ikke i tvil om at Fehn, som døde natt til mandag, 84 år gammel, har ryddet seg varig plass i arkitekturhistorien.
Og det rydningsarbeidet fikk et kraftig løft tidlig i Fehns karriere da han 34 år gammel i 1958 slo gjennom internasjonalt med Norges paviljong til verdensutstillingen i Brussel. Få år etter tegnet han den nordiske paviljongen i Venezia.
- Særlig Veneziapaviljongen var et fantastisk bygg som lå langt forut for sin tid på flere måter. Men begge paviljongene gjorde ham internasjonalt anerkjent og respektert nesten umiddelbart. Ikke minst i Japan og Frankrike fikk Fehn raskt mye publisitet, forteller professor Fjeld.
Flott avslutning
Fjeld er glad for at hans kollega fikk oppleve å avslutte sin karriere med Gyldendal forlags nybygg i Oslo og det nye Arkitekturmuseet i hovedstaden.
En linje kan spores fra begge disse arbeidene tilbake til Fehns prosjekt i Venezia og Brusselpaviljongen, mener han.
- Også Gyldendalprosjektet særpreges av at han rensker ut og går tilbake til det rene arkitektoniske rom. Med dette prosjektet fikk Fehn laget et urbant bygg og bygd et urbant rom, noe han hadde lengtet etter lenge, faktisk gjennom hele karrieren, forteller Fjeld.
Samspill
Fjeld bekrefter at en reise Sverre Fehn gjorde i Marokko først på 50-tallet, kom til å få stor betydning for den unge arkitekten.
- Han møtte der en basal arkitektur, en formens renhet, som gjorde inntrykk.
Møtet med den sveitsiske arkitekten Le Corbusier og andre arkitekter i Paris ble også viktig for Fehn.
- Han var nok ikke helt upåvirket av Le Corbusier, men ikke på en måte som fristet ham til å etterligne, poengterer Fjeld, som oppsummerer Fehns stil slik: Han videreførte modernismen, og arbeidet med flere materialer, først og fremst betong, tre og tegl. Han var opptatt av materialet skulle ha sin egenart og at samspillet mellom materialene var det viktigste. Og i dette samspillet lå detaljeringen, sier Fjeld.
Høyeste utmerkelse
I tillegg til Brussel- og Veneziapaviljongen trekker Fjeld fram Hedmarksmuseet på Domkirkeodden, bygget inn i en eksisterende låve, som Fehns hovedverk.
Men antallet kjente bygg Fehn står bak er stort, og produksjonen preges hele veien av høy arkitektonisk kvalitet, ifølge Fjeld: Colosseum kino i Oslo, Håndverkets hus på Maihaugen, Økern aldershjem i Oslo, Norsk Bremuseum på Fjærland, Aukrustmuseet i Alvdal.
Fehn var æresmedlem i utallige lands arkitektforeninger, og ble tildelt den største prisen arkitekter kan få, The Pritzker Architecture Prize, som gis for" varige og utmerkede bidrag til menneskeheten og de bygde omgivelser gjennom kunstarten arkitektur".
Sverre Fehn ble også hedret med mange andre prestisjetunge priser, blant dem Heinrich Tessenow-medaljen i gull og Grosch-medaljen, en pris opprettet til minne om Norges første betydningsfulle arkitekt.