2009 blir et jubelår for Ola Nordmann

Bedriftene opplever sitt verste kriseår i dette århundre, men for nordmenn som beholder jobben blir 2009 et økonomisk jubelår med rekordhøy realdisponibel inntekt, mener eksperter.

Professor Steinar Holden ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo og leder for Teknisk Beregningsutvalg, SSB-sjefen Øystein Olsen, tar bare ett forbehold: Forutsetningen for den høye realdisponible inntekten er at du har jobb.

Begge er enige i at det i år vil oppleves trygt å være ansatt i offentlig sektor.

- Likevel ser jeg det ikke som noe mål å fryse lønningene eller få lavest mulig lønnsvekst. Svikten i etterspørsel er så alvorlig at det er en fordel om folk fortsatt kan og tør bruke penger, sier professor Holden.
Fortsatt lønnsvekst

Han understreker imidlertid at lønnsveksten fra i fjor må dempes og at både hensynet til bedriftene og mulighetene for å beholde lav rente tilsier en viss lønnsmoderasjon.

- Men vi er ikke i samme situasjon nå som da solidaritetsalternativet var et hovedtema i norsk politikk, sier Holden.

SSB-sjefen, Øystein Olsen, som leder Teknisk Beregningsutvalg, sier til NTB at utvalgets tallmateriale vil bli lagt fram 16. februar. Han sier overhenget var drøyt 2 prosent fra 2007 til 2008. Hva det blir fra 2008 til 2009 vil vi få vite den 16. februar, men Olsen bekrefter at 2008-oppgjøret var et solid hovedoppgjør mens det året før bare var et mellomoppgjør. Det gir en klar antydning om større overheng inn i 2009.

- Vår rapport vil ha et kapittel om lønnsveksten i 2008, deretter et kapittel med anslag for prisveksten og så kommer det en omfattende vurdering av andre forhold som påvirker husholdningenes realdisponible inntekt. Her kommer rentesenkningen inn med full tyngde, sier SSB-sjefen.

Mellom 20 og 30 milliarder
Øystein Olsen sier TBUs tall er gjennomsnittstall. For den enkelte kan utslagene variere betydelig. En svak utvikling i sysselsetting påvirker gjennomsnittet, men de som har sikker jobb i offentlig sektor er i en annen stilling.

Fallet i rentenivået gir også grunnlag for en sterk gjennomsnittlig økning i realdisponibel inntekt, men noen har gjeld, andre formue. For den enkelte slår det forskjellig ut, sier Olsen.

Han viser til Finansdepartementets tiltakspakke der det er beregnet at rentesenkningen før dagens kutt fra Norges Bank ga husholdningene 20 milliarder i økt kjøpekraft.

- Med nye rentekutt, vil selvsagt kjøpekraften vokse, sier Olsen og opplyser at de første offisielle prognosene for utviklingen i 2009 kommer i Økonomisk Utsyn den 19. februar.