Ett nytt år

Ja, så har vi kommet til et nytt år. Mange er nok spent på hva 2009 vil bringe. Det kom mange mørke skyer inn over landet vårt sent på høsten i fjor. I løpet av noen uker ble en grenseløs optimisme og blå skyfri himmel erstattet med pessimisme og uvær. Nå er nok Norge heldig stilt så langt, og mye tyder på at finanskrisen vil ramme oss mer skånsomt enn hva som er tilfelle i mange andre land. Men også her i landet har allerede mange mennesker mistet jobben, og økningen i konkurssaker er eksplosiv.

 

For byggenæringen betyr regjeringens redningspakke som kommer 26. januar,veldig mye. Vi forventer at den har med seg så mange tiltak at tusenvis av arbeidsplasser som ellers vil gå tapt, kan reddes. Norge har en av verdens største pengebinger å øse av. Det skulle bare mangle at den nå ikke skal brukes.

Men ser vi rundt oss, lever vi i Norge i et paradis sammenlignet med hva som er hverdagen til mange andre folk rundt om i verden. Det er flere konflikter enn på lenge, og mange lider. For øyeblikket er det vel tragedien i Kongo og tragedien på Gazastripen som vises på de fleste fjernsynsskjermer.

Vi lever i et fritt land, men husk. Vi har også hatt våre prøvelser. Veldig mange som lever i dag husker og opplevde siste krig. Nå skrives det bøker i hopetall og nye filmer blir produsert om Norge og den siste verdenskrigen. Vi må ikke glemme dem som ofret liv og helse for at vi igjen skulle bli et fritt land.

Redaktøren har denne jula lest seg gjennom mursteinsboken (893 sider) til Olav Njølstad om milorgmannen og samfunnsbyggeren Jens Chr. Hauge. Man kan være enig eller uenig om hvilken betydning Hauge har hatt, men etter vårt syn er han en av de største samfunnsbyggere vi noen sinne har hatt i dette landet. Boken (en glimrende bok) anbefales.

Nå er vi i en ny tid, men fortsatt trenger vi folk som løfter blikket.