Les Byggeindustrien digitalt
- Det å la vann og avløp inngå i regjeringens motkonjunkturpolitikk, vil kunne skaffe mye arbeid til maskinentreprenører og andre aktører som driver med ledningsutskiftninger i grunnen. Dessuten vil statlige tilskudd til VA-tiltak i kommunene skape ringvirkninger til blant annet rørprodusenter og rådgivere som driver med prosjektering av vann- og avløpsprosjekter, sier ass. direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann som er bransjeorganisasjonen til norske vann- og avløpsverk.
- Kommunene har sine sanerings- og fornyelsesplaner. Vi vet at det er mange gode prosjekter som kan settes i gang ganske snart, fremholder hun.
Lav utskiftningstakt
Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at fornyelsestakten på ledningsnettet for vann og avløp er for lav. Hvis kommunene skal ha en bærekraftig utskiftningstakt, bør minst en prosent av ledningsnettet skiftes ut per år. Dagens realitet er at drikkevannsledninger har en utskiftningstakt på 0,7 prosent, mens den for avløp er helt nede på 0,45 prosent.
- Her hører det med til historien at flere kommuner har hatt utfordringer med å få gjennomført tilstrekkelig med VA-prosjekter fordi aktørene i byggenæringen har vært overarbeidet. Nå er det ledig kapasitet til å få gjennomført de prosjektene som har ligget på vent i kommunene. Samtidig kan man få til et nødvendig løft ved å vinkle regjeringens annonserte krisepakke slik at statlige tilskudd bidrar til å øke fornyelsestakten i kommunene. Dette vil være en viktig stimulans til å få opp utskiftningsprosenten på nasjonal basis, kommenterer Hofshagen.
Selvkostprinsippet
Investeringer i vann- og avløpssektoren er basert på selvkostprinsippet hvor investeringer finansieres ved kommunale gebyrer som skal dekke hva tjenesten koster å produsere. I dag fører dette til at det årlig benyttes om lag to milliarder kroner til ledningsfornyelse. Dette gir en snittfornyelse på 0,6 prosent.
- For å få til en bærekraftig fornyelse bør utskiftningstakten dobles. Det betyr at en eventuell statlig støtteordning kan innrettes mot et nivå hvor den utløser ledningsinvesteringer i størrelsesorden to milliarder, kommenterer Hofshagen.
Hun opplyser at myndighetene fra tidligere midlertidige støtteordninger har erfaringer med hvordan eventuelle tilskudd skal innrettes og hvilke prosentsatser som utløser aktivitet. Men samtidig signaliserer hun at Norsk Vann gjerne bidrar.
- Vi er positive til å gå i dialog med myndighetene for å finne frem til fornuftige modeller for dette slik at en eventuell tilskuddsordning får best mulig effekt, sier hun.
Ut av skyggens dal
I rådgiverselskapet Romerike Prosjektering AS håper man en eventuell krisepakke kan bringe VA-sektoren ut av skyggenes dal.
- Vi vil rett og slett ikke være en "hemmelig tjeneste". Mange kommuner har planene i skuffen, men mangler kapasitet og fagfolk, sier avdelingsleder Ragnhild Nordmelan.
Hun peker på at den reduserte aktiviteten som oppleves nå, gir ledig kapasitet blant rådgiverne som bør utnyttes godt for å gi et løft i innen vann- og avløpssektoren.
- Vi er klare til å ta i et tak for vi ser at flaskehalsen for å få fart på tiltakene i krisepakken kan bli kommunenes administrasjon som har kapasitetsproblemer, sier Nordmelan som også legger vekt på at det nå bør tenkes kreativt for å bruke regelverk og handlingsplaner i det godes tjeneste.
- Det vil gi god fart på prosjektene, sier hun.
Sikrer rekruttering
Nordmelan poengterer at det også kan bli et rekrutteringsproblem i bransjen generelt ved at fagfolk forsvinner dersom aktiviteten går vesentlig ned.
- Vi ser at fagfolkene som forsvinner ikke kommer tilbake, og vi skyver derfor problemene foran oss, sier Nordmelan.
Hun og kollega Kirsten Sannerhaugen peker på at et løft for VA-sektoren vil være et effektivt motkonjunkturtiltak, men også være gunstig for helse- og miljøaspektene.
Potensielle helseproblemer
- Vi vet jo at det mange steder er fellesledninger for overvann og spillvann (kloakk) og at disse ligger parallelt med drikkevannsledninger. Når vi samtidig vet at lekkasjeprosenten kan være opp til 30, så er det jo et tidsspørsmål mange steder før det blir et betydelig helseproblem, sier sivilingeniør Kirsten Sannerhaugen.
Ledningsnettet er innbyggernes eiendom og generelt sett er kunnskapsnivået om den økonomiske verdien av dette nettet og betydningen både helsemessig og miljømessig for dårlig.
- Kunnskap om vann- og avløpsnettet er dårlig og det gjør at det heller ikke prioriteres av lokalpolitikerne. Derfor tror jeg det vil være av betydning også på kunnskapsnivået om VA blir en del av regjeringens tiltakspakke. Det skal i hvert fall ikke stå på oss, avslutter Nordmelan.