50.000 forskere traff godt og bommet stygt

Det internasjonale polaråret kunne ikke truffet bedre tidsmessig. Gjennom to klimamessige ekstremår henter 50.000 forskere inn ny polarkunnskap. Men erkjennelsen er at de har bommet.

- Dette er helt skivebom. Vi har bommet radikalt. Vi hadde ikke gode nok kunnskaper. Det er et så stort misforhold mellom det vi tror vi vet og konsekvensen av vår kunnskapsmangel, at vi ikke har grepet på situasjonen, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther, til NTB.

Selvkritikken han framfører på vegne av en samlet forskerstand dreier seg om det området som har fått størst oppmerksomhet under Det internasjonale polaråret (IPY) - den ekstreme utviklingen for havisen i Arktis.

Den 16. september 2007 ble det satt en historisk bunnrekord på 4,14 millioner kvadratkilometer havis i Polhavet. Dette er 40 prosent av «normaltilstanden» i årene 1979-2000. Bunnrekorden ble ikke slått i år.

- Men de fire siste årene er de fire årene med lavest isutbredelse de siste 30 årene, sier Winther.

Utdatert
For bare fire år siden la Arktisk Råd fram den alarmerende klimarapporten «Arctic Climate Impact Assessment» (ACIA) der flere hundre forskere samlet den mest oppdaterte kunnskapen om klimaendringer i Arktis. Her la man blant annet fram prognoser for utviklingen av utbredelsen av havisen ut dette århundret.

- Hvis du legger kartet for issituasjonen i 2007 og 2008 på forventningen i ACIA-rapporten, er vi i dag der vi den gang trodde vi ville være i 2020-2030. På fire år er kunnskapen om havisutbredelsen utdatert. Dette betyr bare en ting, at vi ikke har visst nok og må ta grep, sier Winther.

Vil sikre arven
Polaråret avsluttes 1. mars neste år. Da har mer enn 50.000 forskere fra mer enn 60 land vært gjennom en to år lang kjempedugnad og gjennomført over 200 internasjonale forskningsprosjekter i polare strøk.

Fra norsk side er det brukt 330 millioner kroner på polaråret. Nå arbeider både Jan-Gunnar Winther og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å ta vare på arven etter polaråret.

Utenriksministeren avslutter i april neste år det to og et halvt år lange norske formannskapet i Arktisk Råd med et ministermøte i Tromsø. USA, Russland, Canada og de nordiske land er med i samarbeidet. Kina, Frankrike, Tyskland, Polen, Spania, Storbritannia og Nederland har observatørstatus.

Klimaoppspill
Målet er at utenriksministrene i Tromsø skal erklære at det skal lages en oppsummerende rapport om polaråret etter mønster fra ACIA-rapporten. Støre annonserte da han var i Tromsø tidligere i høst at det er Norges mål å komme med et kraftfullt oppspill til det store klimamøtet i København neste høst.

Da toppembetsmennene i Arktisk Råd møttes i Kautokeino 19. og 20. november ble man enige om et forprosjekt for en ny oppsummerende og sammenstillende rapport basert på forskningsresultatene i polaråret. Ifølge Jan Gunnar Winther tyder alt på at det norske initiativet vil bli vedtatt av ministrene.

Motstrebende
Men dette har ikke vært mulig fram til nå. USA har vært en bremsekloss, og stanset så vel offentliggjøring av forskernes råd om arktisk oljevirksomhet, som tidligere forsøk på å lage klimarapporter om Arktis. Men med den nye Obama-administrasjonen, med den påtroppende utenriksministeren Hillary Clinton som i 2003 dro på klimastudietur til Svalbard, er situasjonen en helt annen.

- Det har vært hemmende at USA har vært bremsende. De har ikke ønsket en oppsummering om klima i Arktis, men nå er de der, sier Jan Gunnar Winther som tror den nye Obama-administrasjonen på en helt annen måte vil «melde seg på» i Arktiske spørsmål.