Demokratisering av verdensøkonomien viktig for Norge

- Det viktigste utfallet av G20-møtet på lørdag var at landene ble enige om å fortsette å snakke sammen. Det kan føre til at flere land får innflytelse og bidra til en demokratisering av verdensøkonomien.

Det er konklusjonen professor Kalle Moene ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo gir NTB etter at G20-møtet i Washington lørdag ble avsluttet med løfter om å jobbe mot reformer innenfor den internasjonale finanssektoren. Moene poengterer at store deler av oljeformuen er plassert i det internasjonale markedet.

- I et lengre perspektiv er det viktig for land som Norge at det internasjonale samarbeidet i framtiden ikke bare forgår mellom de sju åtte rikeste landene, men i en større gruppe land. Det kan på sikt medføre større gjennomsiktighet og en demokratisering av det internasjonale finanssystemet, sier Moene.

Alle fornøyde
Alle deltakerne var tilsynelatende fornøyde etter at lederne for verdens største økonomier hadde møttes i seks timer i Washington lørdag. De klarte å komme fram til en erklæring med fagre løfter, men de vanskelige beslutningene om reguleringsendringer og reformer gjenstår.

Blant løftene er å skaffe seg bedre oversikt over finansmarkedene og krav til sterkere regnskapsregler. De lovet å komme med forslag til reformer av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Og de lovet å gjennomføre tiltak på hjemmebane, slik som rentesenking, for å holde de økonomiske hjulene i gang.

Tilfredse
Alle som kom til møtet, så ut til å få litt av det de ønsket seg. Verten selv, president George W. Bush, fikk lederne til å skrive under på at proteksjonisme ikke er veien å gå. Frankrikes president Nicolas Sarkozy var tilfreds med at landene klarte å stå samlet, til tross for at europeernes ønske om sterkere internasjonal regulering av de innfløkte globaliserte finansmarkedene ikke vant fram i denne runden.

Og de store framvoksende økonomiene som Brasil og India var tilfreds med å ha blitt tatt med på råd. Den afrikanske union (AU) påpekte søndag at også de afrikanske landene ønsker å ha en stemme når finansinstitusjonene skal reformeres.

- Det er et problem at avgjørelsene blir tvunget på oss, sier lederen for AU-kommisjonen, Jean Ping.

- Ingen sterk erklæring
Men uavhengige økonomer og observatører var kritiske til hva lederne faktisk hadde oppnådd på det mye omtalte møtet.

- Dette er ting de kunne ha blitt enige om uten å holde et møte, påpekte Simon Johnson, økonom ved Massachusetts Institute of Technology, og tidligere sjeføkonom i IMF, til New York Times.

- Dette er ikke en sterk erklæring om handling som retter seg mot problemene som foreligger, sier sjeføkonom Carl Weinberg ved High Frequency Economics til nyhetsbyrået Bloomberg.

Han mener markedene er sårbare etter møtet, fordi det ikke var noe entydig løfte om koordinerte nasjonale tiltak som skatt og rentesenking.

Stoltenberg glad
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er likevel optimistisk.

- Det er gledelig at lederne for verdens største økonomier er enige om å lage nye og bedre reguleringer for verdensøkonomien. Dette kan være begynnelsen på en bedre organisert internasjonal økonomi, og det kan bidra til å redusere faren for at det oppstår tilsvarende finanskriser i framtiden som vi opplever nå, sier han.

Kalle Moene poengterer at det nå neppe lar seg gjøre å stanse den økonomiske krisen, som han mener nå er gått fra en akutt fase over i en fase med bredere økonomisk nedgang internasjonalt.

- Det finansielle systemet ligger nede med brukket rygg, og det kommer til å ta tid å få det på fote igjen. Da er det mest maktpåliggende å forsøke å dempe de realøkonomiske konsekvensene av den internasjonale finanskrisen, sier han.