Les Byggeindustrien digitaltÅslaug Haga og hennes mann, UD-diplomaten Bård Hopland, søkte i 1994 om å få bygge på 75 kvadratmeter med stue, spisestue og entré. I tillegg ønsket de å bygge en overdekket terrasse. Søknaden ble godkjent, og påbygget ble oppført.
Da byggearbeidene var ferdige, unnlot ekteparet Haga og Hopland å sende inn søknad om brukstillatelse. Ekteparet har dermed ikke fått den tillatelsen de trenger for lovlig å ta tilbygget i bruk. Stua, spisestua og entreen har dermed vært i ulovlig bruk siden 1995, skriver Dagbladet.
Ukjent for Ås kommune.
- I våre arkiver finner vi verken søknad om brukstillatelse eller brukstillatelse fra kommunen, sier bygnings- og reguleringssjef Ivar Gudmundsen i Ås kommune til Dagbladet.
Ifølge Hagas tidligere arbeidsplass, Kommunaldepartementet, er det påbudt å ha enten en brukstillatelse eller en ferdigattest.
- Dette er helt nytt for oss. Formelt så skal alle boliger ha brukstillatelse eller ferdigattest. Denne dokumentasjonen er blant annet viktig overfor forsikringsselskap og bank, sier teknisk sjef Arnt Øybekk i kommunen.
Han er usikker på hvordan de nye manglene vil påvirke kommunens forhold til ekteparet Haga.
- Vi kommer til å vurdere hva vi skal gjøre i neste uke. I første omgang venter vi på all dokumentasjonen vi har etterspurt av Haga, sier Øybekk.
Holder ikke vann
Statssekretær Guri Størvold (Sp) i Olje- og energidepartementet mener Dagbladet har løftet fram en regel som egentlig ikke praktiseres.
- Dagbladets påstand om at Haga bor ulovlig holder ikke vann. Fordi før 1997 var det ikke praktisert et krav til at man måtte søke kommunen om ferdigattest eller annen brukstillatelse. Dette ble skjerpet inn i plan- og bygningsloven som kom i 1997. Men selv etter denne innskjerpingen får vi opplyst at dette fortsatt ikke praktiseres i stort omfang, sier hun til NTB.
Kravet ble skjerpet inn i 1997. Før 1997 ble slike brukstillatelser bare brukt i forbindelse med husbanklån, lånekonverteringer og forsikringsspørsmål, ifølge Kommunaldepartementet.
Graden av ulovlighet
Innskjerpingen som kom i 1997 hadde ikke tilbakevirkende kraft, opplyser seniorrådgiver Egil Rasmussen i bolig og bygningsavdelingen i Kommunal- og regional departementet, men han medgir at selve påbygget er et regelbrudd.
- Det var et krav, men det ble ikke praktisert. Tusenvis av hus ble bygget uten. I saken om Hagas påbygg snakker vi om graden av ulovlighet, og den er minimal, sier han til NTB.
Fremdeles blir ikke kravet om brukstillatelse praktisert. Nå ligger et forslag om en ny innskjerping til behandling i Stortinget.
- Nøkkelord
- Forbruker