Les Byggeindustrien digitaltTerra-saken
* Vik kommune i Sogn og Fjordane fikk i 2001/2002 klarsignal fra Kommunaldepartementet om å fraskrive seg framtidige inntekter fra konsesjonskraften mot et engangsbeløp som ble plassert i obligasjoner.
* Åtte norske kommuner solgte framtidige kraftinntekter og investerte pengene i risikofylte obligasjoner formidlet av selskaper i Terra-systemet.
* De berørte kommunene er Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Narvik i Nordland, Vik og Bremanger i Sogn og Fjordane, Kvinesdal i Vest-Agder og Haugesund i Rogaland. Disse er alle rike kraftkommuner, som investerte i risikofylte obligasjoner gjennom meglerfirmaet Terra Securities.
* Hattfjelldal og Hemnes kommuner solgte seg ut av alle risikoprodukter før jul, og realiserte dermed tap på henholdsvis 88 og 69 millioner kroner.
* Meglerfirmaet Terra Securities er nå konkurs. De åtte kommunene har fremmet krav om til sammen nær 1,5 milliarder kroner fra boet.
I brevet fra departementet fikk Vik grønt lys fra departementet om at kommunen kunne ta opp lån med basis i framtidige kraftinntekter. Signalet til Vik kommune ble utgangspunkt og modell for de lånene som åtte kraftkommuner tok opp og investerte i verdipapirer og som dannet grunnlaget for Terra Securities-saken.
Fra kommunenes side er det blitt hevdet at Terra var tungt inne og påvirket departementet før brevet ble sendt.
- Vi har ingen dokumentasjon på det, og med mitt kjennskap til den offentlige forvaltningen, har jeg null tro på at det er skjedd, sier Kosmo til NTB.
Kritikkverdig
Riksrevisjonen som har gransket departementets rolle i saken, er kommet fram til at saksbehandlingen i departementet ble foretatt på et for lavt nivå. Det er kritikkverdig at verken den administrative eller den politiske ledelsen i departementet var inne i saken. Først i 2006 ble man i departementet oppmerksom på at avgjørelsen i 2002 bygde på feilaktige premisser, uten at kommunene ble opplyst om det. Også dette finner Riksrevisjonen og riksrevisor Kosmo kritikkverdig.
Men her stanser også kritikken. Terra-kommunene må selv bære ansvaret for tapene på de finansielle investeringene de gjorde med Terra Securities som mellommann, fastslo Kosmo på en pressekonferanse i Oslo tirsdag ettermiddag.
Feilen
Feilen som ble gjort da Kommunaldepartementet i 2002 sendte det berømte brevet til Vik kommune, skyldtes at departementets folk hadde mangelfull oversikt. Det hadde ikke godt nok kjennskap til betingelsene for lånet på vel 102 millioner kroner som kommunen ville ta opp og investere i verdipapirer og som over en tiårsperiode skulle gi en god avkastning i tillegg til å betjene lånet.
Ifølge ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen var ikke departementets folk klar over at kommunen i tiårsperioden måtte kjøpe konsesjonskraft for til sammen 71 millioner kroner. Dette var en kostnad som måtte trekkes fra et eventuelt overskudd på verdipapirinvesteringen.
- Dette så ikke saksbehandlerne i departementet før i 2006. Men Vik kommune burde har hørt på sin revisor som i 2001 mente at låneopplegget var i strid med kommuneloven, sier Johnsen til NTB.
Ble oppdaget i 2006
I 2006 fikk departementet to henvendelser fra fylkesmannsnivå med tilknytning til slike kommunale lånesaker som gjorde at man oppdaget feilvurderingene i samband med Vik-brevet i 2002.
- Først da fant departementet at kommunene måtte betale for konsesjonskraften. Uten at Vik eller andre kommuner ble varslet, sa avdelingsdirektør Einar Sæther i Riksrevisjonen på pressekonferansen.
- Jeg tror at mange kommuner kunne ha slupper Terra-saken dersom departementet hadde gjort sakene riktig i 2002. Det er synd at saksbehandlingen var så dårlig, men kommunene var ansvarlig for den risikoen de tok ved å investere lånte penger i verdipapirer. Og kommunene har ansvar for å påse at de holder seg innenfor kommuneloven, sier Kosmo.