I planene ligger blant annet en miljøvennlig utnyttelse av gassen som kommer inn fra Ormen Lange-feltet.

– Molde har den femte største ingeniørkonsentrasjonen i Norge. Den videregående skolen i byen er nest best i landet på realfag. Vi har Høgskolen på plass, og vi har gassen på plass. Utfordringen er å skape en dynamo i byen der ingeniørkompetansen samles og der det utvikles utdanning og forskning innenfor miljøvennlig energi, sier Stein Berg Oshaug til NTB.

Campus Vest
Oshaug eier deler av området på rundt 20.000 kvadratmeter på Grand i østre del av sentrum, der det er rom både for utbygging av nye fabrikklokaler for Oshaug Metall, boliger og en egen teknopark på en kunstig halvøy i sjøen. Fyllmassene til denne kunstige øya kan hentes fra tunnelen som må bygges gjennom Molde, i forbindelse med realiseringen av Møreaksen.

– Dette vil gjøre byen attraktiv, samtidig som det settes nye mål etter at Ormen nå er kommet til Møre, sier Berg Oshaug. Det er en slags Campus Vest han og samarbeidspartnerne vil utvikle.

– For ti år siden var visjonen her at vi skulle ha gassen på land. Nå er gassen kommet på land. Den nye visjonen må være å ta gassen i bruk, både til strømproduksjon, produksjon av mat og andre produkter, sier Oshaug.

Aktuelt tema
Miljørettet gassteknologi er et brennaktuelt tema i klimadebatten. Oshaug mener at plasseringen for utviklingen av denne teknologien er den rette, med det store engineeringmiljøet som allerede er på plass i byen. Han vektlegger også kompetansen innenfor maritim ingeniørutdanning som allerede er på plass i Ålesund.

– Tilbudet vi ønsker å utvikle vil være komplementært til ingeniørutdanningen i Ålesund. Vi har støtte både i NTNU og fra Høgskolen i Molde for denne ideen, sier Oshaug.

Han presenterte planene sammen med sivilarkitekt Kjell Vatne i Kjell Vatne Sivilarkitekter. Tilbakemeldingene fra offentlige og regionale myndigheter er positive. Møreforskning skal nå utvikle ulike interessentmodeller også for eierskap for hele dette området på Grand i Molde.