Muligens har dette ført til kortslutning som senere utløste brannen i kulverten under stasjonen. Vi regner med at de undersøkelsene som nå er satt i gang for å undersøke saken, finner den eksakte årsaken.
Men hvorfor er det så lite tilgjengelig dokumentasjon om kabler og rør i grunnen, er det mange som spør. Vi hører stadig om vannledninger som kuttes, om høyspent- og lavspentkabler som ødelegges. Nå er det mange som frykter spesielt for de ørtynne fiberoptiske kablene som overfører sensitive og viktige data som det moderne samfunn er så avhengige av.
Da folk kom på jobb onsdag morgen (det var ikke alle som kom så langt i og med at alle tog på Østlandet sto stille), ble de møtte med svarte dataskjermer og en taus telefon. Brannen i kulverten hadde gjort kort prosess på det meste av forbindelser som travle mennesker bruker i hverdagen. For mange ble det en merkelig dag. Mange ble nok etter hvert også ganske sjokkerte over hvor lite som skal til for å slå ut et samfunn.
For den som er vokst opp i en by har man så lenge man kan huske sett av det har vært gravearbeid i gatene. Lenge var det slik at når den ene etat hadde gjort sitt, så kom en ny etat med gravemaskinene sine. Har ikke asfalten før blitt lagt, så ble asfalten på ny brutt opp - og slik har det egentlig fortsatt i årtider. Nå er man kanskje blitt noe bedre til å samordne sine arbeider enn før, skjønt hvem vet.
Man skulle forvente at man etter alle disse gravearbeidene kunne ha laget opptegnelser på hva som egentlig ligger i bakken. Muligens vet hver enkelt etat hva man har, men den samlede oversikten synes å være fraværende.
Da var det lettere i den lille byen jeg har hatt min barndom. Den gangen var det Lauritz som var konge. Lauritz hadde gravemaskin - og Lauritz hadde arbeid for alle etatene. Han hadde klisterhjerne - og han viste hvor alle kabler og rør lå i hele byen. Men også denne byen fikk problemer den dagen Lauritz ble pensjonist. Skjønt han ble ofte tilkalt når det skulle graves. Men så var det også andre som begynte å legge kabler og rør - og med ett ble det stort sett bare "rør". Ingen hadde lenger oversikten. Så når skjer det flere ganger i måneden at en eller annen kutter en kabel eller et rør også i den byen.
Men i en så stor by som Oslo hjelper det ikke med en Lauritz. Både i hovedstaden og alle andre steder må det lages kart som man kan stole på. Det vil selvsagt koste penger, men du verden hvilke tap samfunnet får når man får en slik katastrofe som den mange opplevde på onsdag. Med skikkelige oppdaterte kabel- og rørkart kunne kanskje uhellet vært unngått.
.
Les Byggeindustrien digitalt