Striden om AFP står nå

Hvis Fellesforbundet når fram med sine krav, betyr det at AFP fortsatt blir en del av lønnsoppgjørene og bare gjort gjeldende for ansatte med tariffavtale.

Alternativet er at retten til å gå av ved 62 år blir en del av det generelle pensjonssystemet og dermed gjeldende for alle. En slik ordning frykter de fagorganiserte vil føre til dårligere AFP enn i dag.

AFP kan også lett komme i konflikt med pensjonsforlikets intensjon om at pensjonssystemet skal bidra til at flest mulig står lengst mulig i arbeid.
Spørsmålet kan bli avklart i det arbeidet AFP-utvalget som arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) leder. Med i utvalget er representanter fra både arbeidstakere og arbeidsgivere. Innstillingen skal etter planen være klar innen årets utgang.

Mot tøft oppgjør
Ledelsen i LO og Fellesforbundet ønsker en generell uttalelse som bare slår fast at AFP ikke skal være dårligere enn i dag. Ledelsen ønsker handlingsrom både i AFP-utvalget og i lønnsforhandlingene.

Det kan likevel bli flertall på landsmøtet i Fellesforbundet for en uttalelse som kommer med krav som vil binde opp forbundsledelsens arbeid, både i AFP-utvalget og i lønnsoppgjøret neste vår. AFP-opposisjonen tviler på om LO-ledelsen er patent i spørsmålet.

Det er derfor ingen dristig spådom at det kommende lønnsoppgjøret kan bli det hardeste på mange år. Arbeidsgiverne mener at ordningen allerede er for dyr for bedriftene.

I 1996 ble det streik på grunn av AFP trass i at det egentlig var enighet mellom partene, men tidligere vedtak førte til at forhandlerne manglet handlingsrom.

Arbeidslinja
I pensjonsforliket i Stortinget ligger arbeidslinja til grunn. Det handler om å få flest mulig til å jobbe etter at de skulle ha gått av for aldersgrensen ved 67 år.
AFP er i manges øyne en ordning som motarbeider denne intensjonen.

Opprinnelig var ordningen fra 1988 tenkt som en ordning som skulle sikre at folk som hadde stått i tungt fysisk arbeid kunne gå av på en verdig måte. Antallet AFP-pensjonister har imidlertid økt så kraftig at ordningen ikke lenger bare omfatter «sliterne».

I flere tilfeller er ordningen også brukt til å presse eldre arbeidstakere ut av arbeidslivet. Stilt overfor valget om å bli oppsagt eller gå av med AFP, har ikke valget for disse vært vanskelig. Dette er i stor grad arbeidstakere som gjerne hadde fortsatt, men som bedriftene kvitter seg med når antallet ansatte skal ned.

Hvor mange av dagens vel 42.300 AFP-pensjonister som er ufrivillige pensjonister, eller hvor mange som er «slitere», er det trolig ingen som har oversikt over.

Stadig flere med AFP
Ved utgangen av juni viser statistikk fra NAV at nærmere 42.300 personer mottok AFP. Økningen var på 9,6 prosent fra juni 2006.

I første halvår i år fikk om lag 6.100 personer AFP. Dette er en økning i nye pensjonister på 4,2 prosent sammenlignet med første halvår i 2006. Fra 2005 til 2006 var økningen 13,7 prosent.

Økt befolkning i AFP-alder er hovedårsak til økningen. I juni i år utgjorde AFP-mottakerne 18,7 prosent av alle arbeidstakere i AFP-alder.

Det er imidlertid stadig flere som benytter seg av anledningen til å ta seg arbeid etter at de har gått av med AFP. Blant menn i privat sektor tok to av ti ut gradert pensjon. I offentlig sektor er det tre av ti som kombinerer arbeid og pensjon.