Økende frykt for nedgangstider i USA

Økonomien kan komme til å dominere valgkampen fram mot presidentvalget neste år.

Demokratiske politikere i Kongressen og på valgkampturneer trapper nå opp sin kritikk av president George W. Bushs økonomiske politikk, skriver New York Times. Krisen i bolig- og kredittmarkedene ser ifølge avisen ut til å spre seg til andre deler av økonomien.

Mandag skal USAs militære øverstkommanderende i Irak, general David Petraeus, og Bagdad-ambassadør Ryan Crocker møte i Kongressen for å rapportere om situasjonen i Irak. De vil ifølge nyhetsbyrået AP hevde at beslutningen om å sende 30.000 nye soldater til landet har vært et vellykket bidrag til å slå ned opprøret og skape stabilitet.

Frykter nedgang
Spørsmålet er om disse gode nyhetene kommer på feil tidspunkt, eller for sent til å hjelpe det republikanske regjeringspartiet. Økonomiske analytikere på Wall Street-børsen advarer om fare for nedgangstider og snakker om resesjon, et teknisk uttrykk for nedgang i et lands brutto nasjonalprodukt i to kvartaler på rad, het det på New York Times' nettsider i helgen.

Brutto nasjonalprodukt (BNP) er den samlede verdien av de varer og tjenester et land produserer. Samtidig som analytikerne snakker om resesjonsfare, får amerikanerne vite at arbeidsledigheten øker igjen etter at sysselsettingen har styrket seg jevnt og trutt gjennom fire år, og at 4.000 arbeidsplasser gikk tapt i perioden fra juli til august.

Nå er kanskje 4.000 jobber ikke så mye i et land som har over 300 millioner innbyggere, og der befolkningen er kjent for sin mobilitet: Amerikanerne er villige og vant til å flytte for å finne seg arbeid. Verre er det at det skapes langt færre nye arbeidsplasser enn ventet. Både i juni og juli lå månedstallet på under 70.000 nye jobber, og ikke som forventet over 100.000.

Subprime-trøbbel
Arbeidsplassene som ble borte, var tilknyttet byggebransjen og fabrikkindustrien, som blant annet lager inventar. Den økende ledigheten står dermed i direkte forbindelse med krisen i boligsektoren. Denne ble utløst av en voldsom økning i antallet dårlige lån i «subprime»-bransjen, der folk som vanligvis ikke regnes som kredittverdige henter penger til boligkjøp.

Hvis krisen i boligsektoren forverrer seg ytterligere, vil enda flere arbeidsplasser kunne forsvinne. Løsningen kunne være lavere rentenivå, men økonomene i sentralbanken Federal Reserve frykter at rentekutt vil kunne skape økt inflasjon og ønsker ifølge New York Times ikke å opptre som reddende engler for folk som har tatt for store sjanser på lånemarkedet.

Amerikanere flest vil neppe for alvor merke utslagene av renteendringer eller andre pengepolitiske beslutninger som tas nå, før om ett til halvannet år. Det betyr at utslagene kan komme i november 2008 - måneden da USA velger sin neste president.