Ren Oslofjord holder seg til tillatelsen

NGI konkluderer med at resultatene i Bergqvists undersøkelser er i overensstemmelse med NGI sine funn i eget overvåkingsprogram, skriver Oslo Havn i en pressemelding. Stiftelsen Neptun la i dag frem en rapport fra Per-Anders Bergqvist hvor det hevdes at det er forhøyede PCB-verdier og lekkasjer fra giftdeponiet. Oslo Havn KFs overvåkingsansvarlige for prosjekt Ren Oslofjord NGI har nå gjennomgått rapporten, og finner at resultatene i denne i all hovedsak er i overensstemmelse med egne overvåkingsresultater. Mengden spredning Bergqvist-rapporten finner er også helt i tråd med de forutsetninger som er stilt i tillatelsen til deponering i dypvannsdeponiet, - Vi synes det er positivt at vi nå gjennom andre undersøkelser får bekreftet NGIs måledata. Dette viser med all tydelighet at vårt eget overvåkingsprogram er til å stole på. Rapporten bekreftet også at det ikke kan påvises noen spredning utover det som er beregnet for prosjektet. Vi bryter med andre ord ikke tillatelsene, sier prosjektleder Torild Jørgensen. Målingene av PCB i sjøvann som er presentert i Bergqvists rapporter viser at de høyest konsentrasjonene er funnet i Bjørvika. Dette skyldes mudringsarbeidene som pågår der. Det er også funnet høyere konsentrasjoner av PCB i dypvannet ved deponiet ved Malmøykalven enn i referansestasjonen (ExposMeter sin stasjon 16). Konsentrasjonen i deponiområdet er høyest ved bunnen der massene deponeres og avtar med større avstand fra bunnen. Denne trenden samsvarer med resultatene fra målingene som gjøres av NGI (NGI-rapport 20051785-15). Resultatet fra ExposMeters stasjon 18 i Pipervika viser en konsentrasjon på ca 600 pg/l. Denne målingen er gjort før mudringen startet i dette området og kan derfor representere påvirkning fra områder i før-situasjonen som den er før opprydding. I dypvannet ved deponiet (ExposMeters stasjoner 03 06, 12 og 14) ble det målt PCB-konsentrasjoner på ca 550 -850 pg/l. Disse resultatene viser at konsentrasjonen i dypvannet ved deponiområdet er på samme nivå som i Pipervika ved vanlig havnedrift (før mudringen startet). I søknaden om tillatelse til deponering i dypvannsdeponiet er det forutsatt at det vil være noe spredning fra deponeringen som kan føre til forhøyede konsentrasjoner i dypvannet mens nedføring av mudrede masser pågår. De konsentrasjonene som er påvist i dypvannet (NGI-rapport 20051785-15) gir ikke større spredning enn det som var forutsatt i søknaden. - Alle som pusser opp hjemme vet at det ikke er mulig uten at det støver i den perioden du pusser opp. Sånn er det også her. Under anleggsgjennomføringen vil det være en økt belastning. Denne ulempen er prisen vi betaler for at det blir rent og fint på sikt. Det er satt et tak på hvor stor spredningen kan være i ryddeperioden gjennom miljøbudsjettet som er lagt til grunn for søknaden til SFT. Dette forholder vi oss til, og NGIs gjennomgang av Bergqvists rapport konkluderer med at vi er innenfor de rammene vi har å forholde oss til, sier Jørgensen.