Bostøtte avgjørende for barnefamilier med dårlig råd

For store barnefamilier er andelen som vil miste boligen over 90 prosent. Rapporten Fornøyd med de penga vi får oppsummerer en brukerundersøkelse blant mottakere av statlig bostøtte. Undersøkelsen er gjennomført av Opinion på oppdrag fra Husbanken, og inngår i en større utredning i forbindelse med at regjeringen ønsker å forbedre og forenkle bostøtteordningen, særlig i forhold til barnefamilier og aleneboende. Rapporten viser at barnefamilier med lav inntekt er en gruppe som i særlig grad sliter på det norske boligmarkedet. 55 prosent av barnefamiliene oppgir at de ikke vil ha råd til å beholde boligen hvis bostøtten blir redusert med 500 kroner per måned, og andelen med såpass anstrengt økonomi stiger med antall barn i familien. Blant familiene med fem medlemmer eller flere er andelen som oppgir at de vil måtte flytte over 90 prosent. Barnefamiliene opplever i noe mindre grad at boligen passer de behovene familien har, enn andre grupper av bostøttemottaker. Barnefamiliene er også mindre enige i de bor i et trygt nærmiljø og ønsker i større grad å flytte dersom de hadde hatt råd til det. - Undersøkelsen viser at den statlige bostøtten har stor betydning for mottakernes evne til å betale løpende boutgifter. Det framgår også at vanskeligstilte barnefamilier vurderer bostøtten som mer avgjørende for sine boforhold enn det andre bostøttemottakere gjør. Derfor mener jeg regjeringen gjør rett i legge særlig vekt på barnefamilienes situasjon når ordningen skal forbedres og forenkles, sier administrerende direktør Geir Barvik i Husbanken. Fornøyd med de penga vi får Mottakerne i undersøkelsen er i hovedsak meget godt fornøyde, både med bostøtteordningen og sin nåværende bolig. Andelen som er ganske eller svært fornøyd med bostøtten varierer fra 64 prosent for grupper som er mye i kontakt med det offentlige støtteapparatet, til 78 prosent for eldre og barnefamilier generelt. Barnefamilier og leietakere i kommunale boliger mistrives i noe større grad i boligen og nærområdet enn andre bostøttemottakere, men også i disse gruppene er flertallet fornøyd. - Den høye graden av tilfredshet med ordningen gjenspeiler antakelig at mottakerne har stor økonomisk nytte av bostøtten. Igjen er det interessant å merke seg at barnefamiliene skiller seg fra øvrige mottakere gjennom at en tredjedel av de spurte ikke er fornøyd med boligen de bor i og ville flyttet til en bedre bolig hvis de fikk utbetalt 1000 kroner mer i måneden. Dette er nyttig kunnskap å ha med seg i arbeidet med videreutviklingen av ordningen, sier Barvik. Kommunen er veileder i komplisert regelverk To av tre bostøttemottakere er svært eller ganske godt fornøyd med informasjonen de har fått om bostøtte, men mange opplever at regelverket er vanskelig å forstå. Bare en av fire gjorde alt selv da de søkte bostøtte for første gang, og hele en av tre synes det er vanskelig å kontrollere at de får utbetalt riktig beløp. Det store flertallet av bostøttemottakere henvender seg til kommunen når de har spørsmål om bostøtten eller trenger hjelp til å fylle ut søknaden riktig. - At hele 87 prosent av de som ber om informasjon henvender seg til kommunene, er helt i tråd med Husbankens hovedstrategi om å satse på kommunene som førstelinje og videreformidlere av bostøtte. I tillegg til å arrangere hyppige bostøttekurs for kommunalt ansatte, jobber vi stadig med å utvikle pedagogiske og lettfattelige informasjonsprodukter om ordningen. Regelverket for bostøtteordningen er imidlertid innviklet, og derfor er vi i Husbanken glade for å kunne bidra i Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med å forenkle systemet, sier Barvik.