Det er først og fremst det såkalte opprinnelseslandsprinsippet som har skapt debatt. Det er også dette NITO har sett på som problematisk. Dersom en tjenesteleverandør, som er lovlig etablert i ett medlemsland, kan levere tjenester i hele EØS-området kun basert på vilkårene for tjenesteyterens hjemland, vil dette være spesielt utfordrende for land med høye lønninger og kostnader, som Norge. Dette kunne vært ødeleggende for konkurranseevnen til norske bedrifter. - Fjerning av opprinnelseslandsprinsippet innebærer fortsatt krav om regulering av tjenesteytere som ønsker å etablere seg i Norge. Dersom en utenlandsk tjenesteyter etablerer seg på permanent basis her, vil virksomheten måtte underlegges norske reguleringer. Etablering i Norge fordrer at selskapet følger norske regler, dette er en trygghet for oss, sier Stykket. Tjenestedirektivet har vært omstridt og har fått stor oppmerksomhet siden EU-kommisjonen la fram det første utkastet i 2004. Et forslag om friere flyt av tjenester, samtidig som EU ble utvidet med 10 nye medlemsland, skapte frykt for sosial dumping i mange av de gamle EU-landene. Når det gjelder frykten for sosial dumping, så reguleres lønns- og arbeidsvilkår ved grenseoverskridende arbeid gjennom et annet EU-direktiv, nemlig utstasjoneringsdirektivet. - Utstasjoneringsdirektivet har som mål å sikre utsendte arbeidstakere på tjenesteoppdrag de samme grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår som arbeidstakere i vertslandet. Dette prinsippet er viktig. NITO mener at utstasjoneringsdirektivet sammen med det nye tjenestedirektivet slik det foreligger, vil forhindre uheldige konsekvenser som sosial dumping, sier Marit Stykket.
