Gründere egner seg ikke som ledere! Påstanden er utbredt, men ikke nødvendigvis sann, mener forskere. Og uansett om man er gründer eller ikke, står toppledere på verdensbasis i dag overfor en 50 prosent sannsynlighet for å måtte gå ufrivillig.
For kort tid siden måtte Dag Swanstrøm forlate toppsjefjobben i meieriselskapet Synnøve Finden etter 20 år ved roret i selskapet han selv hadde bygd opp. I konsulentselskapet Geelmuyden.kiese solgte eierne med tap fordi de ikke fikk styringen over de ansatte. Disse hendelsene fikk redaktør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, til å skrive en leder med overskriften «Lut lei gründere som sjefer». Det er gründere på godt og vondt styrene kjemper med, skrev Lerø. Et annet fersk eksempel er Vibeke Omberg, som et suksessrikt år etter oppstarten av gatemagasinet =Oslo ble sparket fra redaktørjobben av styret. Utbredt oppfatning At gründere ikke egner seg som ledere er en utbredt oppfatning som det er vanskelig både å bevise og motbevise. Men vi har mange eksempler på vellykkede gründere også. Det er derfor ikke innlysende at gründere kommer til å mislykkes i det lange løp, sier Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, til NTB. Han peker på at flere av de mest suksessrike i næringslivet i dag har bygget seg opp sten for sten, blant annet Kjell Inge Røkke, John Fredriksen og Stein Erik Hagen. Det finnes imidlertid lite forskning på gründere og personligheter. Unntaket er en amerikansk studie gjennomført av Baum og Locke ved University of Maryland. I den studien slås det fast at forskningen til nå ikke har greid å finne entydige trekk som skiller vellykkede gründere fra andre personer. Men Baum og Locke finner en veldig sterk prediktor: Evnen til å hente nye ressurser til oppstart av virksomhet, for eksempel investorer og ekspertise. Det tyder på at for mange er det å være gründer et eget type yrke, der man er god på å «selge» forventninger om fremtiden til andre, sier Arnulf. Sparkes hyppig At man er god til å starte bedrift betyr ikke nødvendigvis at man er like god til å lede den videre. Det er imidlertid ingen forskning som kan dokumentere dette. Arnulfs kollega, Øyvind L. Martinsen, peker på at alle gründere ikke er like, men at de muligens kan ha enkelte trekk de ikke nødvendigvis deler med øvrige ledere som gruppe. Det gjelder blant annet det å tenke i nye baner, være på jakt etter nye ideer, fremgangsmåter og produkter. Det kan vanskeliggjøre et samarbeid med mer regel- og systemorienterte mennesker, sier Martinsen til NTB. Arnulf tror også at oppfatningen om at gründere ikke egner seg som ledere skyldes en slags skuffelse. Vi vet at mennesker blir hypnotisert av folk med suksess. Det virker derfor spesielt dramatisk på folk når de som fikk æren tidlig viser å være dårlig til andre ting. Uansett, gründere eller ikke, er vi inne i en tid der ledere sparkes hyppig. Ifølge Arnulf har det en sammenheng med måten corporate governance, eierstyring, utøves på. Toppledere står i dag overfor en 50 prosent sjanse for å måtte gå mot sin vilje, sier han.
