Norsk næringsliv går med høyt turtall, og det betyr også høyere strømforbruk, konstaterer kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett. Statnett la onsdag fram tall som viser at det samlede forbruket av elektrisitet i Norge var 66,4 terrawattimer (TWh) i årets første måneder, 1,5 prosent høyere enn første halvår i fjor. Økningen i strømforbruket skjer til tross for at den kraftkrevende industrien har redusert sitt forbruk med 5,5 prosent til 16,4 TWh. Det monner nemlig lite når næringslivet ellers, offentlig virksomhet og husholdningene, samtidig økte sitt forbruk med 5,5 prosent til 46,5 TWh. Full fart En del av økningen skyldes økt oppvarming på grunn av kalde vintermåneder på nyåret, men langt fra hele økningen kan forklares av dette. Når vi ser bort fra temperaturforskjellene, så er økningen likevel markant, rundt 2,5 prosent. Det er tydelig at de fleste deler av samfunns- og næringslivet i Norge går med stort tempo for tiden, sier Akselsen til NTB. Samtidig som forbruket er økt, har produksjonen i vannkraftverkene falt i forhold til rekordåret 2005, og dette bidrar til at prisene på den nordiske kraftbørsen Nord Pool i mai og juni er de høyeste på ti år. At NVE sin ukentlige oversikt over fyllingsgraden i norske vannmagasiner onsdag viste et nivå på 58,5 prosent, bidrar heller ikke til å kjøle ned markedet. Fyllingsgraden er rundt 10 prosentpoeng lavere enn fjoråret og enda lenger under medianverdien de siste 15 årene på 72,3 prosent. Det selges nå kontrakter for levering i første kvartal 2007 på rundt 45 øre per kilowattime (kWh), sier leder Hans Randen i utviklingsavdelingen i Nord Pool til NTB. Til sammenligning var prisen i januar i år 31,2 øre per kWh. Flere forhold Akselsen sier Statnett ser få tegn til at prisene vil falle. Vi spekulerer ikke i prissettingen, men vi har grunn til å tro at prisene vil holde seg høye framover, hvis ikke det skjer noe vesentlig med de grunnleggende faktorene som påvirker strømprisen, sier Akselsen. Han understreker at fyllingsgraden i magasinene bare er én faktor som påvirker markedet. Like viktig er farten i økonomien, som påvirker forbruket og etterspørselen, og prisnivået internasjonalt. Akselsen avviser heller ikke at strømkundene gradvis er blitt vant til høyere strømpriser og at dette igjen gjenspeiles i markedet. Du skal ikke gå så mange år tilbake hvor den prisen vi nå har på strøm i sommermånedene, ville ha vært en høy vinterpris. Reaksjonene på strømprisen kommer gjerne hvis det er raske endringer, men har man en jevn, langsiktig utvikling, får ikke det høye nivået like stor oppmerksomhet, sier Akselsen. Bygg mer Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen anklager regjeringen for at de ikke gjør mer for å bygge ut mer kraftproduksjon. Politikerne kan ikke overstyre strømprisene, men de kan tillate mer utbygging. Økt produksjon vil sikkert øke eksporten noe, men vil også ha innvirkning på strømprisen, sier Solvik-Olsen. Han påpeker at mens markedet for etterspørsel flyter fritt, er utbyggingen av ny kraftproduksjon tungt regulert. Gasskraftforkjemperen mener tiden er inne for å lempe på noen miljøkrav for å få økt utbygging. Hadde man for eksempel hatt tre gasskraftverk i bunnen, som leverte rundt 10 TWh, ville det selvsagt gjort noe med prisnivået, sier Solvik-Olsen.
