I SSBs økonomiske utsyn over 2005 og konjunkturanalyse fram til 2009 er det optimismen som rår. Selv om Norge har høy økonomisk vekst og et strammere arbeidsmarked har ikke dette ført til økt lønnsvekst og et høyt rentenivå. Veksten vil bli lavere, men det blir ingen brutal bråstans. SSBs forskningssjef Ådne Cappelen spår en myk landing i 2007. Veksten i brutto nasjonalprodukt var totalt 2,3 prosent fra 2004 til 2005. Det var sterk vekst i investeringene, mens husholdningenes forbruk var uendret. Etterspørselen etter varer gikk ned med 1,1 prosent, mens forbruket av tjenester økte med 0,9 prosent. Det var sterk vekst i grensehandel og utenlandsturer. Høye boliginvesteringer SSB bommet i fjor på anslaget over boliginvesteringene da de spådde en utflating. Tvert imot økte investeringene med 14,5 prosent i 2005. Høy boligbygging gjennom flere år og utsikter til noe høyere rente bidrar sammen med inntektsutviklingen til et moderat fall i boliginvesteringene og uendrede boligpriser framover, mener SSB. Det var sysselsettingsvekst særlig innenfor bygg og anlegg og tjenesteyting, og eksporten av tradisjonelle varer vokste relativt sterkt. Importveksten økte for tredje år på rad. Enkelt sagt er det slik at Norge selger varer dyrt og kjøper billig fra utlandet. SSB går ut fra at oljeprisen vil holde seg høy. Det har bidratt til å øke prisveksten og dratt rentene opp. Oljefondet, eller Statens pensjonsfond Utland, fortsetter å øke, men SSB tror ikke regjeringen vil bli fristet til å bruke hele avkastningen av oljefondet. Handlingsregelen tilsier at man bruker en avkastning på 4 prosent årlig i statsbudsjettet, men i flere år har man brukt mer enn dette for å unngå for sterke svingninger i økonomien. Det er kommet signaler fra regjeringen om at den ikke synes det er klokt å bruke hele avkastningen når fondet øker så sterkt, og det legger vi inn som forutsetning i våre prognoser, sier forskningssjef Ådne Cappelen. Renteøkning SSB antar at Norges Bank setter opp signalrentene med 0,75 prosentpoeng i løpet av dette året, men at renten gjennom fram til 2009 ikke blir endret. Rentene er på vei opp i Europa, men SSB antar at renteøkningene i euroområdet stopper i slutten av 2006 og forblir uendret deretter. Rommet for norske renteøkninger blir dermed mindre. Hvis våre prognoser om utflating av den europeiske renten slår til, blir det mindre fare for overoppheting av økonomien, og da kan Norges Bank eventuelt ta langsommere renteskritt, sier Ådne Cappelen. Han sier det har vært en uvanlig moderat lønnsvekst tatt i betraktning at konkurransen om arbeidskraft øker og lønnskostnadene utgjør en synkende andel av industriens kostnader. Det har vi ikke noen god forklaring på. Vi vet ikke om det er mulig med fortsatt lav lønnsvekst når lønnsomheten i industrien øker såpass sterkt. Men en lønnsvekst i Norge opp mot 5 prosent kan innebære utflagging av industri og tap av arbeidsplasser, sier han. Så lenge oljeprisen holder seg høy, og rentene i Norge minst er på høyde med nivået i euroområdet, tror ekspertene at kronekursen vil holde seg relativt sterk.
