Gjerdrum-skredet skal undersøkes

NGI er anerkjent internasjonalt for kunnskapen om kvikkleire, sier geotekniker Jean-Sebastien L'Heureux, som leder avdelingen for geoteknikk og naturfare.

– Vi gjør en god jobb. Men vi kan alltid gjøre ting annerledes, sier han til NTB.

Han er spent på hva man finner ut om årsakene til skredet.

NGI ga en rekke anbefalinger om skredsikring før det nå skredrammede boligområdet på Gjerdrum ble bygget ut. Utbyggeren hevder de har fulgt de faglige rådene, men ifølge VG vil ikke NGI avklare om anbefalingene ble fulgt.

– Det ble gjort omfattende arbeid, men vi kan aldri si at risikoen er null. Det er alltid en liten risiko. Det viktigste er å vite at kvikkleireområder er kartlagt, slik at hvis man skal bygge og utvikle et område, har man strenge retningslinjer, sier L'Heureux til NTB.

Han mener det bør settes ned en granskingskommisjon med bred ekspertise.

Nødvendig gjennomgang

Olje- og energiminister Tina Bru (H) har varslet en gjennomgang av hva som har skjedd.

– Hendelsen i Gjerdrum er så alvorlig at det er både naturlig og nødvendig å gjøre en gjennomgang av det som har vært gjort knyttet til utbyggingen i det rammede området. Vi må se om det er noe vi kan lære av det som har skjedd. En gjennomgang kan også få konsekvenser for gjeldende regelverk, men det er for tidlig å si noe om det nå, skriver hun i en epost til NTB.

Hun vil komme tilbake til hvordan gjennomgangen skal gjennomføres. Statsråden understreker at det ikke regnes som farlig å bo på kvikkleire.

– Man kan derfor bygge i kvikkleireområder, men nødvendige undersøkelser må gjøres i forkant. Kvikkleireområder med potensiell skredfare blir kartlagt på regionalt nivå. Ved utbygging i en kvikkleiresone eller for å vurdere behov for sikring av eksisterende bygninger, blir sonen detaljutredet for å vurdere stabiliteten, tilføyer hun.

– Har hindret skred

L'Heureux mener kunnskapen om kvikkleire og tiltakene som er satt i verk, har sørget for at det har vært færre skredhendelser de siste 10-20-årene.

– Skred skal egentlig ikke skje i sånne områder. Da må vi snu alle steiner og forstå hva som er skjedd, tilføyer han.

L'Heureux har selv sittet i flere granskingskommisjoner, blant annet etter kvikkleireskredet i Alta i juni i fjor, der åtte hus gikk tapt.

– Strengt regelverk

Geoteknikeren viser til at det er gjennomført en omfattende kartlegging av kvikkleireområder i Norge etter Rissa-skredet i Trøndelag i 1978. Områder der det bor mange mennesker, er blitt prioritert.

Bakklandet i Trondheim blir ofte trukket fram som eksempel. Der kan konsekvensene bli enorme om det skulle gå et skred.

– Jeg mener kunnskapen vi har per i dag er veldig god, sier L'Heureux.

– Man skal kunne sove trygt når man bor i et område som er kartlagt som kvikkleiresone. Det er et strengt regelverk, fortsetter han.

– Finner man alltid årsaken til slike skred?

– Ikke alltid, men som regel klarer man med ganske god sikkerhet å si hva som er årsaken, med de verktøyene og metodene vi har for å gå tilbake og forklare skredmekanismer, sier han.

Erosjon eller byggeaktivitet

Kvikkleireskred blir ofte utløst av byggeaktivitet eller erosjon i en bekk, ifølge L'Heureux.

– Vi ser liten sammenheng mellom nedbør eller klimaendringer og kvikkleireskred, fastholder han.

Men han tilføyer at en kombinasjon av nedbør og erosjon kan bidra til skred, og at det vil være interessant å se på nedbørsdata når man gransker Gjerdrum-skredet.