Flere utenfor regjeringen har «våknet» og mener at det nye regjeringskvartalet blir for stort og kostbart og at det derfor må revurderes. Det store spørsmålet er om det er nødvendig med et så gigantisk byggeprosjekt for at regjeringen skal kunne arbeide effektivt og sikkert. Regjeringen synes fortsatt bestemt å mene det. Derved må det bli en viktig og vanskelig debatt om dette.

La oss først se på sikkerheten til regjeringskvartalet. Den er lenge og nøye diskutert. Men er diskusjonen for mye påvirket av at alt skal samles på ett sted med korte kommuniksjonsveier? Sikkerheten er viktig. Men det paradoksale er at når «alt» skal samles på ett sted, så blir departementene svært utsatt. Og for å få en «tilstrekkelig» sikkerhet blir kostnadene meget store. Det er da et tankekors at vi ikke vet hva slags farer vi kan bli utsatt for i fremtiden. Noe vet vi, men mye er spekulasjon. Derved risikerer vi at mye av kostnadene for å sikre oss mot fremtidige terroraksjoner er bortkastede penger. Og vet vi hvor stor risikoen er for fremtidige terroraksjoner? Neppe da vi kun har opplevd en terroraksjon i hele regjeringskvartalets levetid.

Har det som skjedde med Høyblokken i 2011 skremt regjeringen i unødvendig grad? Er det ikke andre måter å sikre regjeringen på enn å samle alle departementer på ett sted? Jeg mener at det er det og at situasjonen i dag med bruk av flere bygg utenfor regjeringskvartalet, som Victoria terrasse og Akersgata 59, automatisk gir en sikkerhet som det nye regjeringskvartal aldri kan få med mindre det blir bygget som en festning - som ingen vil ha. Og selv da vil aldri sikkerheten bli 100 % uansett hvor mye vi betaler!

Et nytt og samlet regjeringskvartal kan gi en bedre drift enn i dag. Men hvor mye bedre må driften av departementene være enn i dag? Har driften av regjeringskontorene virkelig vært så dårlig at det nå er tvingende nødvendig med en enormt kostbar samling av alle departementer? Neppe, for Norge drives godt når vi sammenlikner oss med andre land.

Når det hevdes at den dyreste løsning er å nedskalere det planlagte regjeringskvartalet og oppgradere de bygg som departementer bruker i dag, så kan det ikke stemme. Denne løsningen medfører at to av de nye bygg i regjeringskvartalet kan tas bort. Det må være en økonomisk besparelse og ikke det motsatte. Med mindre «oppgraderingen» er helt unødvendig kostbar.

Sikkerhet, god drift og kostnader må nok ses i sammenheng på en mer nøktern måte enn man til nå har gjort. Hva vi som nasjon skal bruke pengene til bør gjennomgås på nytt. Det er verd å huske at investeringen i et nytt regjeringskvartal dreier seg om en byråkratisk virksomhet som selv under en borgelig regjering har steget betydelig. Fortsetter det slik blir selv det nye regjeringskvartalet for lite for fremtidige departementer! Nye regjeringsbygg skaper flere offentlige arbeidsplasser, men også et mer komplisert byråkrati. Byggeprosessen skaper verdier i en kort periode for noen få. I hovedsak vil det planlagte nye regjeringskvartalet medføre utgifter til utgifters ervervelse. Hvor mye er prestisje og hvor mye er nødvendig? Kanskje burde den borgelige regjeringen i dette tilfellet tenke mer i konservativ retning da det var typisk norsk å vise moderasjon i forhold til bruk av penger.