Nye energiformer vinner frem

Verdens befolkning stiger og levestandarden for mange millioner mennesker øker hvert år. Det innebærer at behovet for mer energi rundt om i verden er økende. Samtidig tvinger klimaendringene oss alle til å jobbe frem nye energiformer, og arbeidet med å utvikle og ta disse i bruk er i full gang.

I 2020 har verdens energiforbruk faktisk sunket. Dette har selvsagt sammenheng med koronapandemien. Når verden etter hvert vil komme tilbake til normal drift igjen, vil sannsynligvis bildet snu og forbruket vil stige, selv om noen vaner vil kunne forbli endret.

Uansett hvordan vi snur og vender på det så stiger verdens samlende energibehov. Og det vil det fortsette å gjøre i årene fremover. Selv om stadig flere tar klimatruslene på alvor og innretter seg etter et mer bærekraftig levesett, blir vi flere som trenger energi. Dette gjelder både de fattige landene som i stadig større grad klarer å øke levestandarden for sine innbyggere, men også i den rike delen av verden forbrukes det mer og mer energi. I deler av verden har man klart å produsere mer og mer ren energi, og dette begynner nå å få innvirkning på det samlede utslippet av klimagasser i energiproduksjonen.

Bedre utnyttelse av teknologien gjør at både bruk av solceller og vindkraft er mer effektivt. Det samme ser vi innen forskningen og utviklingen rundt kommende måter å produsere en renere energi på. Dette er på måte et kappløp med tiden, og forhåpentligvis er vi nå i ferd med å virkelig å ta dette inn over oss – både hva som skal til for å snu utviklingen, men ikke minst også hvilke teknologiske muligheter som ligger og venter om vi setter inn nok ressurser i dette utviklingsarbeidet.

Se bare på hva som har skjedd på solcellefronten de senere årene. Her har utviklingen vært enorm. Dette har gitt seg utslag også i Norge. Bruk av solceller på litt større utbygginger begynner å bli regelen i stedet for unntaket i nye og moderne bygninger. Utbyggingen av vindkraft på land skyter også fart, selv om motstanden her en stigende. Havvind ligger derfor heller an til å bli den store vindkraftvinneren i årene fremover. Og her er mulighetene enorme. Men ser vi utover landet grenser er selvsagt mulighetsrommet langt større. I Norge produserer vi tross alt noe av verdens reneste energi gjennom våre vannkraftverk.

I andre deler av verden er det fortsatt i stor grad ikkefornybare energikilder som dominerer. Tenk på kontinenter som USA og Kina og hvor store muligheter som ligger i disse områdene. Får man til en endring som virkelig monner her, vil det få en stor global innvirkning.

Kull og naturgass er fortsatt en av de største energibærerne mange steder i verden, og blir brukt innen flere ulike formål. Nå ser vi at verdens største private kullprodusent, Peabody Energy, sliter og advarer om konkursrisiko. Hovedårsaken er fallende etterspørsel etter kull, og det internasjonale energibyrået (IEA) mener nå at toppåret for kull var tilbake i 2014. Dette kan være en god indikasjon på at ting faktisk er i ferd med å endre seg, og at nye energikilder etter hvert vil vinne mer frem. Og får IEA rett kan vi faktisk havne der at fornybare energikilder vil stå for en tredjedel av verdens elektrisitetsproduksjon verden over innen 2025.

Det største tiltaket for å redusere utslippene er selvsagt å forbruke mindre energi. Innen noen områder er dette mulig, og det skjer flere steder. Men det totale energibehovet vil på kort sikt ikke gå ned, men heller øke. Dermed er det så viktig at det i stadig økende grad også tas i bruk nye energiformer som faktisk virker, og ikke nødvendigvis er veldig kostbare å benytte seg av. Dette er kanskje enkelt for oss her hjemme å påpeke, men dette vil fremover også i stadig økende grad gjøre seg gjeldende andre steder i verden. Og får man større utbygginger av fornybare energikilder er det fortsatt lov å håpe at vi kan snu utslippstrenden.

I dette bildet er det selvsagt også helt avgjørende at vi gjør vårt her hjemme, og byggenæringen begynner faktisk å bli en sterk bidragsyter i Norge. Vi er ikke lenger bare en del av problemet men i aller høyeste grad en del av løsningen. Vi synes mange av landets byggherrer, rådgivere, arkitekter og byggevareprodusenter fortjener skryt for arbeidet som er lagt ned for å gjøre byggenæringen grønnere. Dette arbeidet må selvsagt fortsette med uforminsket styrke, og det vil det også gjøre. Markedskreftene vil sørge for dette.