Per Jæger

Fylkesmannen hindrer klimavennlig stedsutvikling

Fylkesmannsembetet er i ferd med å bli et hinder for å nå nasjonale bolig- og klimamål. Stortinget må hindre at fylkesmannen blir et Riksverneombud.

Per Jæger

Adm. dir. i
Boligprodusentenes Forening

Fylkesmennenes selektive oppfølging av Stortingsvedtak er i ferd med å bli en hindring for å nå nasjonale mål i bolig- og byutviklingspolitikken.

Bygge mer – og bygge grønnere
De to viktigste utfordringene i norsk boligpolitikk er å øke tempoet i boligbyggingen og samtidig sørge for at bolig og byutviklingen bidrar til lavere klimagassutslipp. Klasseskillene i boligmarkedet må bygges bort. Samtidig må nye boliger reises nærme kollektivknutepunkter og grønne transportløsninger. Skiftende regjeringer og Stortingsflertall har satt mål om økt boligbygging, og grønnere by- og stedsutviklinger i en rekke transportplaner, stortingsmeldinger og strategier.

Men nøkkelen for at nasjonale boligpolitiske mål blir virkelighet ligger hos fylkesmennene. Det er fylkesmannen som skal påse at kommunene følger opp den nasjonale boligpolitikken i sine arealplaner. I dag tar ikke fylkesmannen det ansvaret på tilstrekkelig alvor.

Fylkesmannen sier helst nei
Fylkesmannsembetet har blitt en brems, ikke en pådriver for bærekraftig stedsutvikling. Det er en stor skjevhet i måten fylkesmennene tilnærmer seg boligpolitikken. Planlegger en kommune å bygge for mange boliger, eller boliger på «feil sted», er fylkesmannen raskt ute med innsigelser. Det motsatte skjer så godt som aldri. Når kommunene ikke legger til rette for nok boligbygging, eller lar være å bygge boliger nærme kollektivknutepunkt, er fylkesmenn flest tause.

Sitter fast i 70-tallet vernetenkning
For meg virker det som om fylkesmennene sitter fast i 1970-tallets vernetenkning. Fremfor å ta ansvar for at samfunnsutviklingen er bærekraftig, ser fylkesmennene de aller fleste boligsaker med vernebrillene på. Stortingsvedtak om jordvern, naturvern og vern av kulturminner håndheves med kraft. Nasjonal politikk for å øke tempoet i boligbyggingen, eller legge til rette for mer klimasmart byplanlegging, som regel liten eller ingen vekt.

Skrekkeksempelet Moss
Et skrekkeksempel på dette fikk vi for kort tid siden i Moss: I mai i år valgte det rødgrønne byrådet å sette foten ned for et planlagt boligprosjekt på Kalumjordet. OBOS Block Watnes satsing på Kalumjordet er boligbygging slik vi ønsker det. Grønne, klimasmarte boliger inne i et byområde, 1,5 kilometer fra en ny jernbanestasjon. Beboerne kunne gå og sykle til toget. I tillegg er det bussholdeplass ved Kalumjordet. Men en merkelig partipolitisk hestehandel stanset et lenge planlagt og langt framskredet boligprosjekt.

Dette til tross for at Moss vokser, og storsamfunnet har investert milliarder dobbeltspor på jernbanen til Moss. Fremfor å legge til rette for boligbygging nær en ny moderne jernbane, takket de rødgrønne politikerne for kollektivsatsingen ved å tvinge fram mer bilkjøring.

Etter mitt syn er dette et lærebokeksempel på når Fylkesmannsembetet skal gripe inn, og sørge for at nasjonale mål og nasjonal politikk følges av kommunen. Det skjedde ikke.

Bygger tog dit ingen får bo
I årene som kommer vil vi se en bølge av «Kalumjordet»-saker over hele landet. Et samlet Storting ønsker å legge til rette for mer klimavennlig transport, ikke minst mellom de byene der også presset i boligmarkedet er betydelig.

Men skal disse nasjonale tiltakene lede til mer klimavennlige byer og tettsteder, er vi avhengige av at kommunene planlegger smart – og at Fylkesmennene påser at kommunale planer følger nasjonale mål. Ellers sløser vi milliarder på at toget går dit ingen bor.

Fylkesmennene har selvsagt ikke eneansvar for at det bygges for få boliger, eller at for lite bygges rundt kollektivknutepunktene. Tydeligere prioriteringer fra Stortinget ville hjulpet. Kommuner som lar partipolitikken vike og tar felles ansvar for at det bygges nok, det samme. Men det er forstemmende at de fleste fylkesmannsembeter fremdeles vektlegger de fleste andre hensyn foran nasjonale boligpolitiske mål. Fortsetter denne utviklingen kan regjeringen løse oppgaven med å finne et nytt kjønnsnøytralt navn for embetet: Vi foreslår Riksverneombud.