Nye skatteregler kan gi ny vår for vannkraften

Selv om vi som samfunn jobber med mange store og små effektiviseringstiltak kommer vi i Norge, samt resten av verden, til å ha behov for mer energi i årene fremover. Det gjør at vi i tillegg til å bruke eksisterende kraftforsyning mer effektivt, må bygge ut mer kraftforsyning. Nye skatteregler kan gjøre at investeringslysten nå vil stige innen både rehabilitering og utbygging av ny vannkraft.

Vi trenger alle mye energi for å få hverdagen til å gå opp. Dette gjelder både oss som privatpersoner men også for alle andre funksjoner som skal fungere rundt oss. Gjennom mange år har behovet for mer energi steget, og i en periode var det en storstilt energiutbygging i Norge, og da i hovedsak gjennom utbygging av våre vassdrag. Dette har gitt Norge mye ren og billig kraft, noe som har komet både alle innbyggerne men også industrien til gode.

Men selv om vi blir flinkere til å effektivisere energibruken vår, trengs det stadig mer energi, og dette behovet ser ikke ut til å minke med det første. Dermed må vi bygge ut mer kraft, og i dag må dette selvsagt skje med så lite inngrep og så miljøvennlig som mulig. Over en periode har vi nå bygget ut mye vindkraft, og mer skal det bli. Men dette skjer ikke uten protester, og over et par år har det nå vokst frem en bølge av protester mot utbygging av de største vindkraftprosjektene. Mange nye prosjekter er også vedtatt og vil bli bygget ut, men motstanden er nå så stor at utbyggingstakten kan tas noe ned i forhold til hva som opprinnelig var planlagt.

Men regjeringen har nå gjort noen grep i forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem i forrige uke. Nye skatteregler skal gjøre det langt mer lønnsomt å satse på nye vannkraftutbygginger samt rehabilitering av eldre anlegg. I forslaget til de nye skattereglene heter det at: «forslaget innebærer at selskapene fra og med 2021, kan utgiftsføre hele kostnaden for nye investeringer i grunnrenteskatten i samme år som investeringen gjøres (kontantstrømskatt). Etter gjeldende regelverk skal investeringene utgiftsføres gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år (for de fleste driftsmidler). Endringen vil føre til at selskapene vil betale mindre skatt når de investerer, og blir dermed tilført betydelig likviditet». Dette betyr i klartekst at det blitt mer lønnsomt for utbyggerne å investere i nye anlegg. Nå skal forslaget fremdeles vedtas i Stortinget, men det skal mye til om dette forslaget ikke går gjennom. Tradisjonelt har både Frp og Arbeiderpartiet stilt seg positive til denne typen satsinger, og det vil overraske om dette stoppes i de overordnede budsjettforhandlingene.

Flere kraftselskaper har allerede uttalt at dette vil medføre endringer i deres tidligere planer, og at prosjekter som tidligere lå i skuffen nå på nytt løftes opp. Her er det snakk om mange mindre prosjekter, men det vil også komme flere storutbygginger. Det er opplagt mye å hente på å oppgradere eksterne vannkraftanlegg slik at de produserer mye mer i allerede eksisterende utbygginger, men skal det virkelig monne må det også bygges nytt. Flere større utbygginger ligger på tegnebordet, og vil nå kunne bli realisert. Etter den store utbyggingstiden på 1970, 80 og 90-tallet er det nå langt lenger mellom hver nye store vannkraftutbygging. I en periode var det også store protester mot disse utbyggingene, som var med på å dempe utbyggingstrykket. Men nå kan det gå mot en ny vår for utbygging av norske vassdrag, og dermed kan det også blåses nytt liv i denne delen av byggenæringen. Det finnes mange norske aktører som er dyktige innen utbygging av denne type prosjekter. Samtidig vil det nok også blåse liv i protestene mot utbyggingen av vassdragene, noe vi allerede er begynt å høre etter at forslaget til budsjett ble lagt frem.

Det er likevel slik at det trengs mer kraft, og det vil med de nye reglene opplagt komme flere utbygginger.