Blir Nord-Norgebanen en viktig valgkampsak?

Nylig gikk en samlet programkomite i Arbeiderpartiet ut og meddelte at de ønsker å gå inn for dobbeltspor på Ofotbanen og bygging av Nord-Norgebanen. Dermed ligger det at til at dette gigantprosjektet kan bli en mer aktuell valgkampsak en mange kanskje hadde forventet.

Neste års stortingsvalg vil bli meget viktig for Arbeiderpartiet som nå hungrer etter regjeringsmakt. Skal de klare å innta regjeringskontorene må de få frem noen saker som kan skaffe dem flere velgere, ikke minst i Nord-Norge hvor partiet virkelig har slitt på meningsmålingene. Og selv etter snart åtte års borgerlig regjeringsmakt har vi ikke sett noen regjeringsslitasje som har klart å pushe Arbeiderpartiet frem i en virkelig angrepsposisjon. Spørsmålet er om Nord-Norgebanen er en sak som kan vinne velgere.

Det er opplagt en sak som kan treffe godt i Nord-Norge. Dette er en utbygging mange naturligvis ønsker i de nordlige fylkene. Togtilbudet i Nord-Norge er ikke mye å skryte av, og det finnes mange gode argumenter for å bygge banen videre nordover fra Bodø for å gi et skinnegående tilbud som har en betydning og funksjon også i de nordligste fylkene. I et fremtidsperspektiv må vi over til mer kollektive transportløsninger, og da er det i dag få alternativer som slår toget når det kommer til effektivitet og grønne løsninger. Derfor kan dette være en utbygging som har mye for seg, og som dermed Ap også kan vinne på å trekke opp og bruke aktivt i valgkampen.

Men det finnes også argumenter som tilser at det kan være en debatt som kan være tung å få i gang, og som vil høste liten støtte fra andre enn de som ser den aller største nytten av denne utbyggingen. Vi snakker her om et enormt prosjekt, som vil være et tungt økonomisk løft ikke bare for Jernbanedirektoratet og Bane NOR, men for hele landets infrastrukturbygging og landet totalt sett. Det er snakk om en estimert kostnad på 113 milliarder kroner. Dette er selvsagt en sum som også kan vokse, om man skal se på noen erfaringer fra jernbaneprosjekter, både pågående og fremtidige, innen denne sektoren den senere tiden. Det vanskelig å estimere nøyaktige summer i slike svære prosjekter, selv om samferdselsminister Knut Arild Hareide nå har etablert en ekspertgruppe på kostnadsestimering for å unngå flere kostnadssprekker i jernbanesektoren.

Spørsmålet er derfor om dette bare er et valgkampstunt som nå trekkes opp for å sikre seg velgere i nord, eller om dette virkelig er noe AP vil jobbe for å gå inn for over tid, og helhjertet, med støtte fra hele partiorganisasjonen. Tror de på at en utbygging er reell, ikke minst om vi ser dette oppimot samferdselsminister Hareides uttalelser om kommende Nasjonal transportplan, der det pekes på at NTP i dag er en urealistisk plan og at han rett og slett ikke kan forholde seg til planen slik den foreligger. De store gigantprosjektene kan dermed nå se ut til å være mer eller mindre luftslott uten noen realistisk gjennomføringsmulighet - i hvert fall ikke slik det ser ut i dag. Sannsynligvis vil det være tungt å få til et flertall for en slik utbygging de nærmeste årene. Andre prosjekter vil kunne ligge an til å vinne frem, og vil ligge et godt stykke foran i prioriteringsløypa. Men man vet selvsagt aldri – stemningsbildet kan snu. Ting har en tendens til å utvikle seg raskt om saker får nok oppmerksomhet, og om mange nok trekker i samme retning. En interessant debatt vil det uansett kunne bli, og for byggenæringen vil det opplagt bli spennende om en slik realisering virkelig skulle se dagens lys noe frem i tid. Og får partiet nok drahjelp fra et samlet Nord-Norge er det ikke godt å vite hva som til slutt blir utfallet. Programutkastet skal vedtas på APs landsmøte til våren.