Hjemme bra?

Mandag 10. august vil enda flere ha avsluttet årets sommerferie og gå tilbake til jobbhverdagen. Dette innebærer større trykk på kollektivtrafikken, og mange er bekymret for hva dette vil gjøre med smittesituasjonen.

Anbefalingen med bruk av hjemmekontor og bruken av kollektivtransport til og fra jobb har ikke endret seg i nevneverdig grad fra perioden før sommeren virkelig tok tak i landet. Det innebærer at man fortsatt anbefaler hjemmekontor for de som har mulighet til det, og at man unngår for mange brukere av kollektive transportmidler på samme tid. Dette er selvsagt med bakgrunn i at man ønsker å unngå en ny oppblomstring av antall smittede av koronaviruset. Nettopp dette ble ettertrykkelig påpekt av helseminister Høie på fredagens pressekonferanse. Her ble det blant annet også trukket frem mulighet for krav om munnbind på kollektivreiser i tiden fremover.

Bruk av hjemmekontor har nå pågått over en lengre periode, og kan begynne å bli en utfordring for både den enkelte og virksomhetene de er tilknyttet. Fra å være akutte tiltak, har nå dette vært hverdagen for mange i flere måneder. Det er opplagt både positive sider ved i større grad å kunne benytte seg av hjemmekontor, men det finnes også ulemper. Dette er avhengig av flere faktorer, blant annet hvilke mulighet man har til å ha et effektivt hjemmekontor, og ikke minst hvilke arbeidsoppgaver man har. For enkelte går det helt fint å jobbe hjemmefra, mens andre vil oppleve en mangelfull hverdag og dårligere muligheter til å kunne utføre en jobb på en god måte. Det finnes også personlige aspekter ved bruken av hjemmekontor. Noen trenger å jobbe tettere sammen med andre, mens det for enkelte gjør hverdagen mye enklere ved å kunne jobbe hjemmefra.

Koronapandemien har uansett gitt oss alle en god mulighet til en fullskala test av bruken av hjemmekontor, som jo også i varierende grad har blitt en langt vanligere del av arbeidshverdagen for mange de senere årene. Tiden fremover vil kunne gi oss noen interessante målinger på effektiviteten ved bruk av hjemmekontor, også over tid. En ting er at dette pågår over en til to måneder, men hva vil det gjøre med oss som enkeltpersoner, hvordan vil det påvirke de ulike virksomhetene og hele vårt samfunn om dette vil strekke seg over flere år? De vil kunne endre deler av samfunnsstrukturen.

Dette er en situasjon som på mange måter er påtvunget samfunnet vårt. Det vil selvsagt underveis kunne være muligheter for å justere på hvordan vi skal innrette disse ordningene og i hvor stor grad. NHO tar blant annet nå til orde for at selskapene selv i større grad skal være med på å styre i hvilken utstrekning hjemmekontor skal benyttes. Vi tror de fleste virksomheter er så oppgående og ansvarsfulle at de vil kunne være en nyttig kompetanse å bringe med i denne typen vurderinger. For det finnes ikke noen åpenbare fasitsvar her. Det norske arbeidslivet er såpass differensiert at ulike løsninger vil passe til ulike virksomheter og organisasjoner. Vi må rett og slett finne den beste balansen mellom bruk av hjemmekontor og det å fysisk være til stede på arbeidsplassen. Så må vi selvsagt ikke glemme at det er veldig mange som ikke har mulighet til å jobbe hjemmefra – ikke minst gjelder dette mange hundre tusen arbeidere i byggenæringen.

Det kan se ut til at vi vil måtte leve med koronaviruset i lang tid fremover. Da er det viktig å få på plass effektive og gode løsninger. Og det er ikke slik at hjemmekontor passer for alle over lang tid. Vi må derfor i større grad tilrettelegge for at flere også kan komme tilbake til arbeidsplassene sine ute i virksomhetene. Det er mye som kan gjøres hjemmefra og digitalt sammen med andre, men det gjør noe med dynamikken ved også å kunne jobbe samen over en hel arbeidsdag - face to face og sammen med teamet man tilhører. Denne dynamikken kan også fungere digitalt, men er åpenbart ikke like enkelt å få til i alle tilfeller.

Koronapandemien har snudd opp ned på hverdagen for mange av oss, og har gitt oss noen lynraske endringer og gjort oss langt flinkere til å jobbe digitalt. Spørsmålet er hvor lenge disse ekstraordinære tiltakene vil vare, og ikke minst hvor varige endringene vil bli. Det kan være at en normalsituasjon kommer raskere enn mange tror, selv om det mest åpenbare nå synes å være at dette er en situasjon som vil ligge over oss i lang tid, og som i hvert fall i en lengre periode, vil kunne bli den nye normalen. Derfor er det meget viktig at vi best mulig tilpasser oss denne nye hverdagen - og ser til at virksomhetene får de verktøyene de trenger for å kunne gjøre en best mulig jobb.