Den farlige komfortsonen

Etter at statsminister Erna Solberg langt på vei stengte ned landet torsdag 12. mars, har Norge vært i en unntakstilstand. Ingenting ble som før, og de aller fleste ble i villrede rundt hvordan man skulle handle og oppføre seg, og dette fikk selvsagt stor innvirkning på næringslivet og byggenæringen. Sakte men sikkert, og steg for steg, har våre vante rutiner kommet tilbake. Men vi er likevel ikke tilbake i en normalsituasjon som vi var i tidligere. Koronakrisen påvirker oss fortsatt, både med tanke på hele jobbsituasjonen, pendling, reisevirksomhet, hvordan vi møter hverandre og gjennomføring av ulike arrangementer – og alt dette påvirker også hvordan forbruksmønsteret vårt er og hvordan vi som privatpersoner oppfører oss. De påvirker i stor grad også hvordan ulike virksomheter tenker og planlegger. Det gjør også noe med pengeflyten og handelen i proffmarkedet, noe som selvsagt også utfordrer virksomhetene i byggenæringen.

I stor grad har aktørene i byggenæringen, etter at det første sjokket la seg, kunnet drive med tilnærmet normal kapasitet. Ikke minst har mange gjort en stor innsats for å holde hjulene på byggeplassene gårende for full maskin. Det har dermed også påvirket andre deler av verdikjeden. Men vi har også sett at valutautviklingen har hatt utslag for byggevarehandelen, og i vest har lave oljepriser lagt seg oppå koronakrisen og gitt ekstra store utslag. Den aller største bekymringen befinner seg likevel nå i nyboligmarkedet. Det selges og planlegges altfor få boliger. Dette skjer samtidig som vi ser en stor interesse og vekst i prisnivået på bruktmarkedet, godt hjulpet av omfattende rentekutt. Håpet er at dette også vil smitte over å nyboligmarkedet.

Men selv om vi nå begynner å komme inn i en komfortsone, er det viktig å huske på at koronakrisen ikke er et tilbakelagt stadium. Selv om vi har tilpasset oss en ny hverdag, er dette likevel ikke en normalsituasjon slik vi så den i perioden før mars 2020. Antall smittede kan blusse opp igjen om vi ikke tar de nødvendige forhåndsregler, og skulle vi få en ny shutdown av samfunnet vil dette selvsagt ramme ekstra hardt i en økonomi som er i ferd med å reise seg igjen. Vi merker nå at mange er litt mer slepphendte innen flere deler av samfunnet, og her er det viktig å passe på. Vi tåler rett og slett ikke en ny krise.

For byggenæringen er nok definitivt ikke krisen over. Byggenæringen er halenæringen, og selv om vi ikke har merket krisen like hardt som flere andre næringer, kan dette komme i månedene fremover. Mange er meget spente på hvordan neste års marked vil bli. Ordrebøkene fylles ikke opp like raskt som de burde, noe vi ser innen hele byggsektoren. Spesielt er dette gjeldende innen boligsegmentet, som kan gå på en kraftig smell om vi ikke ser en snuoperasjon snart. Vi kan heller ikke friskmelde anleggsiden. Selv om denne delen av næringen i stor grad er drevet av offentlige investeringer, er det viktig at det ikke fester seg et bilde av at denne sektoren har mer enn nok å gjøre og at ordrebøkene er overfylte. Dette er ikke riktig. Det er fortsatt kapasitet i dette markedet.

Det er derfor viktig at vi ikke går sommeren i møte med fri flyt i komfortsonen. Den utfordrende tiden ligger ikke bak oss. Vi står fortsatt midt oppe i en krise vi ikke vet utgangen av.