– Tiltak må komme nå i de nærmeste ukene om vi skal klare å stoppe nedgangen i boligsalget, sier Dag Runar Båtvik.

Båtvik: Frykter 40 prosent færre igangsatte boliger i 2020 og 2021

Administrerende direktør i Norgeshus og styreleder i Boligprodusentens Forening, Dag Runar Båtvik, frykter at boligmarkedet kommer til å gå på en kraftig smell om de riktige tiltakene ikke blir iverksatt nå.

– Tiltak må komme nå i de nærmeste ukene om vi skal klare å stoppe nedgangen i boligsalget. Det er salget vi gjør frem mot sommeren som skal berge bedrifter og arbeidsplasser gjennom vinteren og sikre at vi har en sunn og levedyktig boligbransje i årene som kommer, sier Båtvik.

Nettopp fokuset på at tiltakene må komme så raskt som mulig var hovedbudskapet hans under innspillsmøtet med næringsminister Iselin Nybø onsdag ettermiddag.

Kraftig nedgang
Han peker på at tallene i markedet nå er skremmende lesning, og at det kan bli enda verre.

– Store deler av boligbransjen har det helt greit i disse dager, med grei igangsetting og vanlig drift på byggeplass. Den delen av bransjen som sliter nå er boligselgerne. Vi opplever en markant nedgang av boligsalget, og i tillegg kanselleres allerede signerte kontrakter. Dette fører til store utfordringer for boligbransjen 6-12 måneder frem i tid, sier Båtvik. Prognosesenteret har på vegne av Norgeshus utarbeidet et notat som viser var Norge hadde over 30.000 igangsatte boliger per år i perioden 2015 til 2018.

– Prognosene nå tilsier at vi i årene 2020 og 2021 vil være på drøyt 17.500 igangsatte boliger per år. Med en reduksjon på over 40 prosent av markedet gir dette store ringvirkninger for vår bransje, sier Båtvik, og trekker frem at den mest dramatiske virkningen er et bortfall på drøye 35.000 arbeidsplasser i bransjen i løpet av et år

– Boligbehovet i Norge er beregnet til 28.000 boliger i året. Med over 10.000 færre boliger per år lager vi en boligmangel som også gir stigende boligpriser og utfordringer for de som ønsker seg inn i markedet, legger han til.

Presenterte tre forslag
Med dette bakteppet presentere Båtvik tre forslag for næringsministeren til å ta med seg videre.

– Det viktigste nå er å få opp salget av boliger og tilbakemeldingene fra Norgeshusforhandlerne og tidligere kriser viser at finansieringen er det største problemet. Bankene strammer inn sine krav til sikkerhet og det medfører blant annet høyere egenkapitalkrav og at kundene ikke får mellomfinansiering. Vi får nå ukentlig tilbakemeldinger fra våre forhandlere der de forteller om kunder som var klare for å signere, men der banken har strammet til og ikke gir finansiering, sier Båtvik.

Han ønsker derfor at Husbanken må få tilført 25 milliarder kroner.

– Alle tidligere erfaringer viser at Husbanken kan være en viktig brikke for å opprettholde boligbyggingen. Husbanken kan bistå med prosjektfinansiering for boligutviklere og som finansiering for forbrukere som vil bygge egen bolig, påpeker Båtvik.

For det andre ønsker han kommunal boligbygging og oppstart av rehabiliteringsprosjekter.

– Mange kommuner har et sterkt behov for flere kommunale boliger og vedlikehold av gammel bygningsmasse. Vi hadde i forbindelse med den ventede flyktningestrømmen i 2017 gode tilskuddsordninger fra Husbanken til kommuner som bygde boliger for vanskeligstilte. Disse er blitt betydelig redusert siden den gang. Det er også et betydelig etterslep på rehabilitering og vedlikehold av gamle kommunale boliger. Vi foreslår derfor at øremerkede midler tilføres kommunene for denne type oppdrag. Det er viktig at dette iverksettes nå og ikke om 6-12 måneder da det vil være for sent for å redde bedrifter og arbeidsplasser, utdyper han.

For det tredje ønsker han økte midler til Enova som kan gi 20 prosent tilskudd om du utfører Enøk-rehabilitering på egen bolig.

– Når et byggefirma mangler boligsalg, satser mange på ROT-markedet for å holde hjulene i gang i egen bedrift. For å stimulere forbrukerne til å bruke penger anbefaler vi at det for en periode innføres tilskudd til rehabilitering på enøk tiltak på egne bolig. Det som er viktig er at dette ikke bare gjelder installasjoner, som for eksempel en varmepumpe, men alle typer tiltak, som gjerne gir flere arbeidstimer lokalt. Dette kan være etterisolering av yttervegger, skifting til bedre vinduer og annet, sier Norgeshus-sjefen.