Svein Bjørberg og Amin Haddadi.

Innlegg: Hvorfor handlingsrom kun i krisesituasjoner?

Regjeringen har vedtatt en midlertidig forskrift som gir kommunene økt handlingsrom ved å fravike plan- og bygningsloven slik at eksisterende bygg midlertidig kan gjøres om til helse- og omsorgsbygg. Det er en glimrende forskrift, men hvorfor skal dette handlingsrommet være midlertidig?

Innlegg av:

Professor emeritus Svein Bjørberg (Multiconsult/NTNU) og førsteamanuensis Amin Haddadi (Oslo Met).

Koronakrisen har åpnet våre øyne til mye vi ikke trodde var mulig. De siste ukene har vært en uvirkelig sannhet for mange, og vår dugnadsånd i Norge har virkelig blitt satt på prøve. Visse arbeidsoppgaver og funksjoner i samfunnet har krevd spesielle tiltak. I spissen for utfordringene står vår sektor for helse- og omsorgstjenester. Økt antall smittede, karantener og sårbare grupper har medført at regjeringen har vedtatt en midlertidig forskrift for at kommuner skal få økt handlingsrom til å endre bruken av eksisterende bygninger som kan brukes til helse- og omsorgs-tjenester. Dette er en lov som faktisk åpner for muligheten for større grad av utnyttelse av eksisterende arealer. Høyere utnyttelse av eksisterende arealer bidrar til både kostnadsbesparelser, positivt bidrag til sirkulær økonomi og bedre klimaregnskap. Spørsmålet er da, hvorfor skal dette handlingsrommet være midlertidig?

Det vil være rundt 6 millioner mennesker i Norge i 2040, viser befolkningsvekstprognosen til SSB. Fra 2024-2040 vil det være en vekst på 225 000 personer i aldersgruppen over 80 år. Aldersgruppen 5-14 år (grunnskolealder) har en prognosert vekst på 32 000 i samme tidsperiode.

Det estimerte investeringsbehovet for sykehjem i perioden 2024-2040 vil være på ca. 17mrd kroner hvert år på landsbasis, hvis arealanbefalingen til «veileder for utforming av sykehus» fra Husbanken legges til grunn. Dette enkle overslaget viser at den langsomme veksten i antall barn i grunnskolealder, samt den kommende eldrebølgen, byr på utfordringer for vårt samfunn.

Overbelastede skoler og sykehjem i rekordfart
I små og mellomstore kommuner vil langsom vekst i antall barn gjøre investeringer i nye skoler vanskelig å forsvare. En ny skole som tilfredsstiller dagens krav til areal og utforming vil øke elevkapasiteten i kommunen med flere hundre elever. Kommunen kan ikke forskuttere investeringen og bygge en ny skole som de håper skal fylle seg opp over tid. Realiteten viser at kommunene er nødt til å overbelaste eksisterende skoler, fram til overbelastningen er stor nok til å kunne forsvare bygging av en ny skole. Samtidig må sykehjem og omsorgsbygg bygges i rekordfart, for å kunne tilby gode tjenester til kommende eldre. Vår tanke er om det er mulig å se disse utfordringene i en sammenheng og bruke regjeringens vedtak som en langsiktig mulighet?

Hva om vi kan bygge skoler som også kan brukes til sykehjem?
Den nye lærenormen, som ble iverksatt i 2018, ble skjerpet fra august 2019. Normens anbefalinger legger opp til klasseromstørrelser på ca. 30-40m 2. Samtidig anbefaler «veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem», utarbeidet av Husbanken, et anbefalt areal på privat boenhet i sykehjem på 30-32 m 2. Dette er omtrent på størrelse med et klasserom.

Skoler og sykehjem har mange krav og funksjoner som er sammenlignbare. Lærerarealer kan sammenlignes med sykepleier- og ansattarealer hos sykehjem. Skolekjøkken og kantine er noe man vanligvis også finner i et sykehjem, i form av kjøkken og sosial sone. Andre sosiale soner og utearealer kan også være sammenlignbare. Det er allerede gjort forsøk med gode resultater å kombinere barnehager og sykehjem. Da er spørsmålet, er det mulig å tenke enda større og bygge skoler og sykehjem fleksible, slik at de kan brukes om hverandre?

Et fleksibelt konsept og handlingsrom i reguleringen kan bidra til at deler av sykehjemmet kan med enkle grep også gjøres om til skole, for å unngå overbelastning av eksisterende skoler eller omvendt. Dette gir kommunen en bufferkapasitet som er sårt trengt, for å håndtere to befolkningsgrupper kommunene har et særskilt ansvar for å ivareta interessene til.

Oslo kommune kunngjorde i en pressemelding 23.03.2020 etablering av Oslo Bygg KF som er en sammenslutning av de tidligere kommunale foretakene Kultur- og idrettsbygg, Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og utbyggingsvirksomheten til Boligbygg. En av begrunnelsene er at kommunen kan nå i større grad tilrettelegge for en mer effektiv bruk av kommunens tomter og bygge for flere formål i ett og samme prosjekt.

Alle bygninger har en iboende fleksibilitet da dette er fysiske egenskaper i bygget. Derfor anbefales, som en del av tiltakspakken, kartlegging av skole- og omsorgsbygg, fysiske egenskaper for fleksibilitet. Dette er en vesentlig start for strategisk utvikling av arealbruk.

Det er behov for kompetanse og kunnskap samt at fagmiljøene samarbeider i større grad enn i dag
I tillegg kreves det regelendringer som tillater denne fleksibiliteten slik regjeringen har vedtatt nå. Regjeringen bør vurdere å endre dette vedtaket til et permanent vedtak og gi kommunene handlingsrommet til å ha denne fleksibiliteten som et alternativ. Kommuner og Fylkeskommuner bør invitere bransjen til dialogmøte og –konferanser og invitere til innovative anskaffelser for å sette sammen analytikere, sosiologer, arkitekter, ingeniører, pedagoger, psykologer, leger og sykepleiere m.m. for å utvikle et nytt konsept gjennom nytenking og innovative løsninger. Hvorfor skal kommunene få handlingsrom kun i krisesituasjoner når handlingsrommet kan skape muligheter i hverdagen også?