Nå skal det regnes på tidenes utbygging i Norge

Før jul slippes anbudspapirene på det som blir tidenes største enkeltkontrakt i Norge noensinne, og det blir nå noen travle uker frem til utpå nyåret for de aktørene som ønsker å være med på å bidra til utbyggingen av rv. 555 Sotrasambandet utenfor Bergen.

Utbyggingen, som skjer i regi av Statens vegvesen, savner sidestykke når det gjelder størrelse og kompleksitet. Sotrabrua blir en rundt 950 meter lang og 30 meter bred bru, som anbefales bygd som hengebru. Men prosjektet omfatter også flere tunneler, bruer og vei i dagen. Total lengde på prosjektet er på rundt ni kilometer. Estimert kontraktsum er på minst ti milliarder kroner, og blir dermed den største enkeltkontrakten man har sett i Norge. Frem til denne utbyggingen troner TBM-kontrakten på Follobaneutbyggingen øverst, med en sum på 8,7 milliarder kroner – som ble vunnet av Acciona Ghella JV.

Det at vi nå vil passere ti milliarder for en enkeltkontrakt markerer dermed en ny milepæl i den norske byggenæringen og i utbyggingen av norsk infrastruktur. Dette befester dermed også det faktum at utviklingen av landets vei- og baneprosjekter stadig blir mer omfattende og komplekse. At vi skulle se en enkeltkontrakt på ti milliarder i Norge, var for noen år siden rimelig usannsynlig. Men vi har nå en periode sett at kontraktene har vokst på alle måter. Mens en meget stor kontrakt for en del år siden var på rundt 500 millioner kroner, florerer nærmest milliardkontraktene i takt med den stadig økende hastigheten på utbyggingen av landes vei og banestrekninger. Byggenæringen jobbet i sin tid hardt nettopp med å få på plass større og mer sammenhengende utbygginger, men de visste nok ikke helt hva de etter hvert skulle få i fanget når disse ønskene ble presentert landets politikere, embetsverket og de statlige byggherrene. For større kontrakter har de sannelig fått, og pendelen har gått over til at mange nå har sine bekymringer for omfanget på jobbene vi ser. Frem til nå har både nasjonale og internasjonale aktører stort sett klart å ta unna kontraktene som har kommet – med noen unntak hvor ulike forhold har gjort at interessen har vært heller lunken. Dette har da ikke først om fremst gått på omfanget av selve jobbene, men innretningen på kontraktene og gjerne prisnivået som er satt – samt at mange jobber har kommet nær samtidig. Men når vi nå kommer over ti milliarder kroner er vi mer spente på hvordan konkurransen skal bli.

En ting er størrelsen, et annet forhold er nettopp å bygge en lang bru, tunneler og veier av dette omfanget i et urbant område med sterk trafikk og mange beboere. Dette gir noen store ingeniørmessige utfordringer og en komplisert byggeperiode. Risikoen må betegnes som rimelig høy – og hvordan man skal prise inn en risiko i et prosjekt som dette vil være en utfordrende oppgave. Vi er derfor veldig spente på hvor mange som til slutt ønsker å regne på denne jobben, hvilket prisnivå vi vil se og om det er noen norske som ønsker å bli med i konkurransen.

Som kjent har de største norske entreprenørene vært heller lunkne i å bygge ut større bruprosjektene de senere årene – gjerne etter dyrekjøpte erfaringer fra tidligere prosjekter. Det er dermed et stykke mellom hva vi kan kalle bruspesialister i dagens lokale marked – men det finnes flere utenlandske aktører som satser i dette markedet og som har vunnet flere bruprosjekter de senere årene – også i samarbeid med norske entreprenører – blant dem PNC.

Vi blir overasket om de norske entreprenørene vil dominere anbudslisten på utbyggingen av dette prosjektet, men det er mer sannsynlig at noen av de lokale går inn i kompaniskap med en utenlandsk aktør – eventuelt om noen norske våger å gå sammen i et arbeidsfellesskap. I et prosjekt som dette burde dette definitivt være mulig – og risikoen for en inngripen fra Konkurransetilsynet må betegnes å være veldig liten.

Det skal derfor bli spennende å se hvilke aktører som vil bli med når fristen går ut – noe som skjer allerede på nyåret. Som kjent var det ingen av de norske som var med videre i Nye Veier-prosjektet rundt utbyggingen av Mjøsbrua. Her er fem utenlandske interessenter med videre - blant dem kinesiske CCCC. De har tidligere også pekt på utbyggingen av Sotrasambandet som et meget interessant prosjekt - og noe de på mange måter har bygget opp sin satsing i Norge rundt. Vi vil derfor tro de er en av de som melder seg på i konkurransen her.

Vi er også spente på prisnivået man til slutt havner på. Tidligere har det kommet prosjekter ut i markedet hvor tilbudene har ligget for høyt over summen forespeilet av byggherren – blant annet også å grunn av for liten konkurranse. Det er selvsagt ikke utenkelig at så også kan skje her. Men i denne utbyggingen er det viktig å huske på at det skjer gjennom en OPS-modell – slik at forutsetningen er litt annerledes enn i mange andre utbygginger. Blant annet har aktørene som vil bygge ut mye påvirkningsmakt – og kan være med på å legge mange av premissene for utbyggingen, selv om det i et bruprosjekt kanskje er noe mindre muligheter for store endringer enn om man skulle bygget en lengre strekning vei i dagen i jomfruelig mark. Men påvirkningsmuligheter vil det uansett være.

Selv om fristen for å levere kvalifiseringssøknad er allerede i løpet av februar 2020 – er det en relativt lang prosess før man kan sette spaden i jorda. Innen sommeren 2020 er planen å kunne presentere tre potensielle OPS-selskap, etter en prekvalifiseringsrunde. Deretter følger en dialog- og tilbudsfase, før endelig kontrakt skal signeres høsten 2021. Så får vi håpe tilbudene blir mange og gode – og at vi ikke får en utbygging som må utsettes på grunn av prisnivået i markedet. Det er veldig mange jobber på vei ut i den norske anleggsbransjen om dagen – flere av de er store i omfang. Dette prosjektet skiller seg likevel såpass ut – slik at den internasjonale konkurransen nok vil strekke seg langt. Det første svaret på hvordan dette skal gå får vi om relativt kort tid.