Regjeringen unngår uttrykket «petroleumsfrie soner» og åpner for oljeleting i sårbare områder fra Lofoten til russergrensa.
Det fremgår av Miljøverndepartementets utkast til stortingsmelding om forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Forvaltningsplanen skal legges fram for Stortinget før påske. Mandag ble den sendt på intern høring, men havnet ganske snart hos miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Bellona som lastet ned hele forslaget til stortingsmelding. Få navn I utkastet er det få geografiske navn. Det kan skyldes frykt for at forslaget skulle komme på avveie, men det kan også skyldes at Miljøverndepartementet er åpen for endringer etter at høringsrunden er avsluttet. Det som står i sammendraget av den 147 siders meldingen er at «enkelte områder er utpekt som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet i hele havområdet og der mulige skadevirkninger kan få langvarige eller irreversible effekter». Nord for Lofoten Disse sårbare områdene er imidlertid definert i utkastet. Det handler om områdene fra Lofoten til og med Tromsøflaket, eggakanten, kysten av Finnmark, iskanten, polarfronten og kystsonen omkring Bjørnøya og resten av Svalbard. I utkastet skriver departementet at det i disse områdene må være høyere aktsomhet ved aktivitet, men det er i tillegg et behov for en nyansert vurdering av tiltak ut fra det enkelte delområdets karakteristiske trekk, blant annet type og grad av sårbarhet. I praksis betyr dette at regjeringen åpner for oljeleting i de sårbare områdene, men vil stille meget strenge krav til den måten letingen skal foregå på. Ingen petroleumsfrie soner Det kanskje mest overraskende er at utkastet til stortingsmelding bevisst unngår begrepet «petroleumsfrie soner» om de områdene som skal få særskilt vurdering. Det nærmeste man kommer, er i beskrivelsen av arealbasert forvaltning i planens kapittel 9. Her skriver departementet at forvaltningen av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal baseres på de arealmessige vurderingene som er gjort i planen. Det betyr at tiltakene som treffes og aktivitetene som utøves, skal tilpasses områdenes egenskaper. Regjeringen viser til at det er identifisert særlig verdifulle og sårbare områder i havområdene. Disse områdene bør etter regjeringens vurdering karakteriseres som XXX, står det i utkastet. At departementet med XXX ikke har ment petroleumsfrie soner, fremgår av neste kapittel der det står at «de nærmere vilkår for petroleumsaktivitet, fiskeriaktivitet og sjøtransport i områdene fastsettes innenfor rammene som fremgår ovenfor.» Midlertidig forbud I kapittel 10 går meldingen ytterligere inn på hva som skal foregå i disse områdene som altså ikke har fått noe navn. «Ut fra en vurdering av de særskilt verdifulle og sårbare områdene som er identifisert, og ut fra en vurdering av risikoen for akutt oljeforurensning, vil regjeringen stille særskilte krav til petroleumsaktivitet i områdene XXX gjennom boretidsvinduer og beredskapskrav». Til slutt kommer det så nye XXX-er på geografiske områder der det foreløpig overhodet ikke skal være petroleumsvirksomhet. En kvalifisert gjetning på hvor det kan være, er områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Men heller ikke her er det tale om varig vern.
