Utfordrende kompetanseflytting for Statens vegvesen

Fra 1. januar 2020 skal rundt 2.000 ansatte i Statens vegvesen overflyttes til fylkeskommunene som en del av regionreformen. Fra dette tidspunktet blir administrasjonen av fylkesveioppgavene overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene - problemet er bare at altfor få av etatens ansatte vil bli med over.

Det burde kanskje ikke komme som noen stor overraskelse at færre enn behovet ønsker å bytte arbeidsgiver, og som ønsker å forlate arbeidsstedet frivillig. Det fleste trives i utgangspunktet som regel noenlunde greit i en jobb de har hold over en lengre periode, og dermed er det ikke gjort i en håndvending å få så mange til å skifte beite - selv om arbeidsoppgavene i praksis nok vil fortone seg i stor grad som før. Det vil selvsagt bli en overgang både tanke på kultur, miljø og hvem man skal jobbe med. For enkelte vil selvsagt også reisevei spille. Der det er en del usikkerhet vil ofte folk også være tilbakeholdne med å gå inn på ukjente veier.

Men nå begynner dette å bli problematisk – både for Statens vegvesen og fylkeskommunene. Det er ikke lenge til fylkene faktisk skal overta dette omfattende veiansvaret – men det er mangler folk til å gjøre jobben – mye folk. Ikke minst er det også slik at man trenger ansatte med den riktige kompetansen. For det er definitivt et stort ansvar som nå venter landets fylker – å eie og ha ansvar for så mange mil med vei er selvsagt ikke noe man skal ta lett på – noe de heller ikke gjør. Statens vegvesen på sin side risikerer å sitte med langt flere folk enn de faktisk har oppgaver til – og om det blir stor overtallighet må det selvsagt settes i gang tiltak for å justere ned dette, noe ingen ønsker.

Statens vegvesen har estimert at de må overføre 1.850 stillinger for at fylkene skal kunne ta hånd om de oppgavene etaten har ansvaret for frem til nyttår. Fylkeskommunene på sin side har selv spilt inn at de trenger 2.052 stillinger. Så langt er fasiten at under 1.300 har sagt de vil bytte beite – mens 1.008 faktisk har sendt inn sin oppsigelse til Vegvesenet. Som alle skjønner er ikke dette nok. Skal fylkeskommunene klare å ta hånd om de oppgavene de har fått beskjed om å ta på seg – trenger de definitivt denne kompetansen - flere må rett og slett melde overgang om dette skal gå så bra og smidig som alle håper.

Slik situasjonen nå står er det slett ikke sikkert at dette vil gå spesielt smidig, og det er forståelig at fungerende vegdirektør Per Morten Lund opplever situasjonen som krevende. Om mange da ikke faktisk vil melde overgang – eller kanskje forsvinner ut til andre arbeidsgivere – har fylkene en stor utfordring – for dette er kompetanse det ikke er flust av rundt om i Norge.

Det er mange i anleggssektoren som også med rette er bekymret for prosessen som er i gang – og det er tidligere også kommet advarsler mot hele denne overflytting av veiansvaret gjennom lengre tid – fra flere hold. Som kjent har regionreformen definitivt sine motstandere og tilhengere – men det er nok slik at det er veldig mange som sliter noe med å finne de helt gode begrunnelsene på hvorfor fylkene skal få overført ansvaret for administrasjonen av fylkesveioppgavene. Selv om man kan si at eierne får et tettere forhold til veien og hvordan de driftes med omorganiseringen – er det nettopp kompetansen rundt hvordan jobbene skal gjøres som er utfordringen. Å spre innarbeidet kompetanse og samhandling på denne måten kan være uheldig – og vil ta tid å bygge opp igjen.

Det er dermed ekstremt viktig at man finner en løsning på denne floken – og det er bra Vegvesenet nå har tatt initiativ til et møte med KS og fylkeskommunene – så får vi se hvordan dette utvikler seg videre. Det er ikke lenge til vi går inn i 2020 og en av de største endringene i Vegvesenet i moderne tid blir en realitet.