Eldre samler seg rundt knutepunkt: - Vi kaller det bare «1410 Gamlebyen»

– Vi som bor her kaller det bare «1410 Gamlebyen». Fortettingsgraden i reguleringsplanen har gått fra 60 prosent til 80 prosent på få år, og utviklingen er lik: Det er de eldre som kjøper leilighetene som bygges. I sameiet der vi kjøpte vår leilighet for 10 år siden, er snittalderen 70 år, sier Olav Klungreseth til Byggeindustrien.

Den tidligere SalMar-styrelederen er selv blitt 77 år gammel og fremdeles aktiv gjennom styreverv i flere selskaper.

Men togpendling til kontoret, slik knutepunktstrategien til regjeringen legger opp til, blir det lite av.

– Vi eldre pendler ikke, vi reiser når det passer oss. Så akkurat for Kolbotns del tror jeg nok den pendler-vinningen går opp i spinningen. Det er ikke mange i disse blokkene her som er yrkesaktive lenger, sier Klungreseth.

«Eldreghetto»

Byggeindustrien har fått Prognosesenteret til å se nærmere på hvem som de siste årene har kjøpt seg ny leilighet rundt tog- og t-banestasjonene på Kolbotn sør for Oslo, på Gjønnes i Bærum vest for Oslo og i Lørenskog, øst for Oslo.

Den nyetablerte stasjonsbyen i Lørenskog, der blant annet det innendørs skisenteret «Snø» vokser opp, er det eneste området av de tre har klart tiltrekke seg unge mennesker.

Sentrum i Kolbotn og området på Gjønnes i Bærum har på sin side vokst frem som det Olav Klungreseth beskriver som «eldreghettoer».

Kolbotn kommer aller dårligst ut når det gjelder variasjon i alderssammensetning i leiligheter som er bygd i sentrum etter 2010:

• På Kolbotn er 91,9 prosent av nye leiligheter som er blitt bygd rundt togstasjonen de siste årene kjøpt av mennesker som er 55 år eller eldre.
  
• 71,7 prosent av nyboligkjøperne er over 65 år.
• Kun to av nyoppførte leiligheter er solgt til personer mellom 24 og 44 år.
• Ingen under 23 år har kjøpt en nybygd sentrumsnær bolig på Kolbotn med 15 minutters pendleravstand inn til Oslo sentrum.

Høye priser

Tallene overrasker ikke administrerende direktør i Prognosesenteret, Bjørn Mangor Birkeland.

Han peker på at prisene i områder som på Gjønnes og på Kolbotn ofte er svært høye.

– Det som ofte er felles for knutepunkter som Kolbotn og Gjønnes, er at tilbudet av leiligheter i disse områdene har vært dårlig. Bebyggelsen har vært dominert av eneboliger som etter hvert eies av eldre. Når det plutselig vokser frem leiligheter i området der de alltid har bodd og har sin omgangskrets, søker de seg mot en enklere boligtype med tilgang til butikker og kollektivtransport. Sannsynligvis vil du se de samme trekkene som vi ser på Kolbotn og på Gjønnes rundt mange andre knutepunkter også, sier Bjørn Mangor Birkeland til Byggeindustrien.

Rundt t-banestasjonen på Gjønnes i Bærum er 75 prosent av de nyoppførte leilighetene kjøpt av personer som enten er 55 år eller eldre.

Over halvparten av leilighetene eies av folk over 65. I tillegg viser at oversikten at de eksisterende boligene i området også domineres av eldre.

Variasjon på Lørenskog

Men det finnes altså unntak.

Som for eksempel på Lørenskog stasjonsby der det er bygd ut 305 boliger i et helt nyetablert leilighetsfelt.

Tallene fra Prognosesenteret viser der en langt større variasjon i aldersgruppene, med overvekt av leilighetskjøpere mellom 24 og 44 år.

I Lørenskog stasjonsby er 63 prosent av kjøperne mellom 24 og 44 år, mens 23 prosent over 55 år.

– I dette prosjektet ser vi at avstanden til toget er kort, men avstanden til sentrum er noe lenger enn hva den er på Kolbotn og på Gjønnes. Det gir nok utslag, for vi ser at de eldre som søker seg til leiligheter, gjerne ønsker seg nærhet til det servicetilbudet du finner i en by eller et tettsteds sentrum – det være seg butikker, lege eller apoteker, sier Birkeland.

Én barnefamilie i sameiet

Tallene fra Prognosenteret overrasker ikke Kolbotn-beboer Olav Klungreseth.

– I vårt sameie er det totalt 106 leiligheter, og det er kun én barnefamilie som bor her. Personlig synes jeg det blir for mange eldre mennesker samlet på ett sted, selv om det også er positive sider ved å ha våre venner rundt oss. Vi kjenner jo de fleste som bor her helt fra vi var småbarnsfamilier. Men for bomiljøet og for Kolbotn, ville det vært sunnere dersom alderssammensetningen var mer variert, sier Olav Klungreseth.

Dyre tomter

Han har en klar oppfatning om hvorfor akkurat Kolbotn sentrum er blitt et sted der nesten bare eldre bor.

– Utbyggerne kjøper opp dyre nye hus for å erstatte dem med store boligblokker. Når du river en enebolig som du har betalt 18 millioner for, så sier det seg grunnkostnaden i et prosjekt blir høy. Kolbotn ligger ti minutter fra Oslo med tog, og vi ser at prisene nærmer seg rundt 100.000 kroner per kvadratmeter. Det er kun vi eldre som sitter med oppsparte midler og gode lønninger, som har råd til det. Det er synd, for det ekskluderer barnefamiliene, mener Klungreseth.

Ordfører: Ikke bare negative sider

Avtroppende ordfører i Oppegård kommune (snart Nordre Follo kommune), Thomas Sjølvold (H), mener det er positivt at de eldre i kommunen planlegger alderdommen sin og at de får leiligheter som gjør at de kan bo lenger hjemme.

Men han sier de har tatt lærdom av prosjektene som ble ført opp for ti år siden, når de nå planlegger nye prosjekter i Kolbotn sentrum.

– Vi har gjort oss noen erfaringer, og jeg håper tallene du refererer til er litt gamle. For de stemmer i alle fall ikke med det inntrykket vi har for de ferskeste boligprosjektene som er under bygging og under planlegging på Kolbotn. Der ser vi at vi har fått en bedre boligsammensetning, blant annet med flere townhouseboliger, noe som også gir utslag i større aldersvariasjon, sier Thomas Sjølvold.

– Men det kan synes som om dere kom skeivt ut med fortettingsstrategien for 10 år siden?

– Jeg vil ikke si vi kom skeivt ut. Det var et stort behov for leiligheter blant de som ville ha alderdommen sin i en lettstelt bolig, noe jeg synes er en positiv ting. Det er bra at folk kan planlegge alderdommen sin på en måte som lar dem bo lenger hjemme i det området de har bodd hele livet. Men det er også viktig å ha god spredning i alderssammensetning, og det må vi jobbe mer med. Når det er sagt, mener vi som sagt det er ivaretatt i allerede vedtatte planer, sier Sjøvold.

– Noe av tanken ved å bygge ut rundt stasjonene har vært å tilrettelegge for pendling inn til byene, har dere lykkes med det?

– Vi ønsker å ha god kollektivdekning i hele kommunen, og det er mange som skal pendle til byen via Kolbotn fra andre steder i Nordre Follo også. Men samtidig ønsker vi å skape arbeidsplasser i Kolbotn og oppnå motstrømspendling. Vi gjør også grep i sentrum for å få flere til å oppholde seg der, blant annet gjennom å etablere nye parkarealer, sier Sjøvold.

– Men dere har også vedtatt å fjerne en generasjonspark for å bygge ny svømmehall i sentrum, noe som har vært omdiskutert lokalt?

– Generasjonsparken vil da bli erstattet med nye og større parkarealer andre steder i sentrum. Svømmehallen i seg selv har vært et viktig grep for å skape liv i sentrum. Det er beregnet at den vil ta imot 100.000 besøkende i løpet av et år, og det er besøk vi trenger for å holde liv i butikkene våre. En svømmehall i Kolbotn, vil skape liv og også bidra til større aldersvariasjon i sentrum, sier Sjøvold.