Camilla Moneta. Foto:TommyEllingsen

Det irriterende ordet

Økonomisk vekst blir sett på som roten til alt godt, men forbruket vårt truer fremtiden.Nå har et ord fra 70-tallet fått nytt liv: Nedvekst. Trenger vi et så irriterende begrep?

Camilla Moneta

Arkitekt MNAL, fagsjef Norske arkitekters landsforbund

De siste 200 årenes økonomiske vekst i den vestlige verden har gitt oss god helse, bedre utdanning, boligkvalitet, arbeidsplasser og sosiale goder. Med på kjøpet har vi også fått klimakrise og massiv utrydding av arter i naturen. I mai 2019 slapp FNs naturpanel (IPBES) rapporten som ikke levner noen tvil om naturens tilstand : Vi forbruker oss til naturfattigdom og vannmangel, helseproblemer, økt økonomisk ulikhet, konflikter og flyktninger.

Forestillingen om at mennesket står over naturen har gjort oss til grådige forbrukere av jordas ressurser. Da sivilisasjonen bestod av sankere og jegere oppfattet mennesket seg trolig som en del av en helhet, i en verden der dyr, forfedre, trær, steiner og elver var beslektet. Men så vokste jordbrukssamfunnet frem. For rundt ti tusen år siden begynte vi å dyrke jorda og temme dyr, vi skapte hierarkier og la naturen under oss. Vi ble jordens herskere, og har vært det siden. Det er på tide vi jekker oss ned.

I den fabelaktige boka «The Patterning Instinct, a Cultural History of Humanity´s Search for Meaning» (2017), beskriver Jeremy Lent hvordan metaforene i språket har hatt avgjørende betydning for menneskehetens utvikling. Når vi skal snu utviklingen, må vi også snu språket.

Ordet nedvekst skaper motstand i oss fordi hjernen strever med å sette sammen ord som er så fylt av motsetning. Men la oss se om det ikke nettopp er en slik motsetning vi trenger nå.

På verdensbasis utvinner vi i dag omlag 60 milliarder tonn av jordas ressurser. Det er nesten dobbelt så mye som i 1980, og hver av oss forbruker 15 prosent mer materielle goder i dag enn vi gjorde da. I år kom Overforbruksdagen allerede den 29. juli, ifølge Global Footprint Network. Halvveis i året har vi brukt opp jordas ressurser.

Så altså: Nedvekst.

Gjenvinning av avfall er en form for nedvekst.
Kun ni prosent av de globale ressursene blir gjenbrukt eller gjenvunnet. Men i dag kjører Renovasjonsetaten i Oslo rundt med «Verditransport» skrevet på bilene sine, og forteller oss at søpla vår er verdifulle ressurser.

Gjenbruk av ting er en form for nedvekst.

Klesprodusenten Bergans leier ut parkdresser for fireåringer, som kan leveres tilbake for reparasjon og utleie til neste fireåring. Stadig flere tilbyr utleie av maskiner og verktøy. Modige restauranteiere, som Rest, gjør suksess på det andre oppfatter som matavfall. Bildeling er blitt vanlig, og vil på sikt endre vår holdning til å eie.

Å produsere færre ting er en form for nedvekst.

Det er ikke bare i det små det er mye vi kan gjøre.
Selv tilhører jeg byggenæringen, som dekker viktige samfunnsbehov og skaper hundretusener av arbeidsplasser. Samtidig er 40 % av all materialbruk og en fjerdedel av norsk avfall er knyttet til byggebransjen. Kan hende er nedvekst et fremmedord i Norges nest største fastlandsnæring. Likevel, sirkulærøkonomi som vokser frem også her vil føre til en totalt endret holdning til forbruk. Regjeringen har en ambisjon om at Norge skal være foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi, som utnytter ressursene bedre. I den lineære økonomien vi hittil har styrt etter, er det lønnsomt å kaste, forsøple og forurense. Dette skal det bli slutt på.

Nylig skrev Estate nyheter om byutviklingsprosjektet på Lilleaker som ligger i teten av sirkulær og bærekraftig byutvikling. Sammen med danske Lendager group skal Mustad eiendom kartlegge hvordan eksisterende materialer og strukturer kan gjenbrukes. Betong, stål, murstein, tre, glass og metall skal brukes videre og på nye måter, og en visuelt nyskapende og mer bærekraftig byutvikling vil være resultatet. Utviklerne anslår at gjenbruk i denne bydelen alene vil bety 28 000 tonn redusert CO2- utslipp samtidig som det blir 1.5 milliarder kroner lavere materialkostnader.

Gjenbruk av materialer og o mbruk av bygg og konstruksjoner er en måte å redusere vekst i forbruket. Mindre behov for råvarer er en form for nedvekst.

Vindmøllebakken er et boligprosjekt som tilbyr selvstendige, relativt små boenheter i tilknytning til fellesområder. Et annet pågående prosjekt, Bopilot, er støttet av Forskningsrådet. Formålet med disse initiativene er å finne måter å stimulere til mer bærekraftige og sosiale hverdagsliv. Vaskemaskiner, kopimaskiner, gressklippere og sportsutstyr trenger ikke ha èn eier. Verksted og oppholdsrom kan vi bruke i fellesskap. Vi kan bygge slik at det blir lett å dele.

For deling er definitivt en form for nedvekst.

Økonomisk vekst er så innvevd i vår kapitalistiske kultur at mange vil hevde at begreper som nedvekst er nytteløst. Men verdenssamfunnet klarte å kvitte seg med slaveriet, som var en viktig del av den globale økonomien. Burde vi ikke også klare å ta et oppgjør med forbruksslaveriet?

Vi må endre vårt verdensbilde, hevder Lent, fra å stå over naturen til å være en del av den. Vi må utfordre ideen om evig økonomisk vekst, med begrepet nedvekst.

Et irriterende ord, men en helt nødvendig tanke.

--------

Onsdag 27. september arrangerer NAL Arkitekturdagen + 2019 = degrowth