Kommunene kan bygge seg til bedre folkehelse

Å skape flere møteplasser for mennesker vil gi mer robuste lokalsamfunn og lykkeligere innbyggere. Det fordrer at møteplassene utvikles der hvor folk bor – ikke kun i byer og sentrum, skriver Karoline Birkeli-Gauss, byplanlegger og urbanist i Asplan Viak og Heidi Johansen, sivilarkitekt i Asplan Viak i en gjestekommentar.

Ulikhetene øker og vi blir stadig mer ensomme og inaktive i Norge. Dette er den sørgelige statistikken i store- og mellomstore byer. Å skape flere og mer varierte møteplasser for mennesker der de bor, er ett av flere virkemidler som vil bidra til å «få bukt med» noen av de største samfunnsutfordringene vi står overfor; ensomhet, økende forskjeller og inaktivitet.

En investering i den nasjonale folkehelsen
Nasjonalt er det satsning på å styrke folkehelsen til den norske befolkningen. Det er laget flere stortingsmeldinger de siste årene som illustrerer dette, som Folkehelsemeldingen, Ulikhetsmeldingen og Eldremeldingen. Gode møteplasser trekkes frem som et av flere suksesskriterier for å skape robuste lokalsamfunn og nærmiljø og derigjennom bedre folks helse.

Gode møteplasser er limet i et lokalsamfunn. En god møteplass kjennetegnes først og fremst ved at den tiltrekker seg mennesker i ulike aldre og livssituasjoner. En god møteplass legger til rette for tilfeldige møter mellom bekjente, og er et sted der folk som ikke kjenner hverandre kan komme i prat. Fordi mennesker er forskjellige og dagene byr på ulike situasjoner trenger vi nettverk av møteplasser tilpasset ulike behov og situasjoner. Å ha ett - eller helst flere steder - hvor du tilfeldig møter naboen, en gammel bekjent, læreren på skolen eller andre foreldre i barnehagen skaper sosiale bånd mellom mennesker som på sikt skaper mer robuste lokalsamfunn. Gode og inkluderende møteplasser kan bidra til å gi bedre helse og økt livskvalitet. Å investere i gode møteplasser er også en investering i den nasjonale folkehelsen.

Gode møteplasser gir bedre helse og økt livskvalitet
Som byplanleggere møter vi mennesker i ulik alder med ulike fysiske forutsetninger. Når vi spør disse menneskene om hva de savner i sitt nærmiljø har de alltid en ting til felles. De savner gode møteplasser. Vi vet at interaksjon med andre er viktig for å styrke folkehelsearbeidet og forebygger noen av vår tids største utfordringer; inaktivitet og ensomhet. Å bygge og tilrettelegge for gode møteplasser er ikke nødvendigvis veldig ressurskrevende. Hvorfor er det da så få av dem?

Norske kommuner må tenke ut av sentrum
Å skape gode møteplasser er på agendaen til mange store og mellomstore byer i Norge. Flere byer kan vise til vellykkede prosjekter der nye møteplasser har bidratt til nytt og etterlengtet byliv. Noen gode eksempler er Sørenga badestrand i Oslo sentrum, bystranda i Kristiansand, nye lekeplasser på Tøyen i Oslo, Geo-parken i Stavanger og den nye lekeplassen på torvet i Arendal sentrum. Alle eksemplene illustrerer en satsning på byliv og sosial bærekraft i sentrum, men vi etterspør de gode møteplassene i boligområder og lokalsamfunn utenfor sentrum. Der hvor folk flest bor.

Hverdagsmøteplassene er utrolig viktige for trivsel, aktivitet og sosiale nettverk. Men disse blir ikke prioritert i like stor grad i bygd som i by, i periferi som i sentrum. Kommunepolitikerne bør prioritere å skape flere muligheter for interaksjonen mellom innbyggerne. Ressursene som brukes får man mest sannsynlig igjen i form av mer robuste lokalsamfunn og lykkeligere innbyggere. Skal vi bygge oss til bedre helse, må vi bygge flere og mer varierte møteplasser også utenfor sentrum.